Regjerings-surr om Forsvaret

Når Stortinget skal ta stilling til en plan for å øke utgiftene til Forsvaret med 165 milliarder kroner de neste 20 årene, må beslutningsgrunnlaget være presist. Det er det ikke. Forsvarsjefen la fram en plan som kostet vel 200 milliarder kroner. Det var dette forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide gikk til regjeringen med. Hun argumenterte at det var helt nødvendig å øke kostnadene så pass om vi skulle bevare vår forsvarsevne.

Det er ganske vanlig at statsråder ikke får full pott i kampen om de økonomiske ressursene. Eriksen Søreide fikk 165 milliarder. Det er et betydelig beløp, nok til at hun kan hevde regjeringen går inn for en betydelig løft i bevilgningene til forsvaret, slik NATO har bedt om.

Det Eriksen Søreide ikke gjorde, var å ta konsekvensen av at hun mangler om lag 40 milliarder kroner. Hun går inn for opptrappingen innen sjø- og luftforsvaret og setter Hæren på vent. Da regjeringen la fram sin plan, ble den tolket slik at regjeringen foretok en kraftig nedprioritering av Hæren for å få finansiert innkjøp av dyre høyteknologiske fartøyer og fly. Men det har ikke vært Eriksen Søreides mening å la Hæren gå for lut og kaldt vann. Hun har forsøkt seg på en spansk en – å utsette behandlingen av bevilgningene til Hæren.

Ingen vinnersak

I dag avslører Klassekampen at det heller ikke legges opp til en større økning i forsvarsbudsjettet neste år. Det er det siste budsjettet som legges fram før valget neste år. Økte bevilgninger til Forsvaret er ikke en vinnersak for regjeringen som strever mer enn noen sinne med å få balanse i budsjettet for 2017 som skal legges fram 6. oktober.

Regjeringen skyver altså noen milliarder foran seg til 2018 og ytterligere noen titalls milliarder til Hæren til ennå senere.

Knut Arid Hareide mener regjeringens troverdighet er svekket. Trine Skei Grande hevder Eriksen Søreide tilslører fakta og ber om bedre dokumentasjon.

I Klassekampen i går hevdet Karsten Friis, leder av NUPIs forskergruppe for sikkerhet og forsvar, at Forsvarsplanen ikke gir fyllestgjørende svar på hva slags forsvar vi skal ha i framtiden. Når det ikke er klart hva slags krig eller grenseoverskridelser vi skal forberede oss på, blir det heller ikke klart hva slags våpensystemet og struktur Forsvaret bør ha. Han mener det nok en gang er en fare for at vi investerer i materiell vi ikke har brukt for.
 

For Forsvaret må det være enklere å forholde seg til at de får 10 færre F-35 fly framfor at Hæren skyves ut i den store uvissheten.

Den sterke satsingen på Luftforsvaret og Marinen er de strålende fornøyd med i NATO. De er ikke like opptatt av Hæren. Det er tydeligvis ikke regjeringen heller.

Regjeringen har lagt fram et for dårlig beslutningsgrunnlag for Stortinget. Det betyr at Stortinget bør tråkke på bremsen.  Når det legges opp til å øke kostnadene med 165 milliarder kroner, må dette innbefatte økningen til drift og investeringer i hæren. Det går ikke an å behandle en forsvarsplan der ikke Hærens behov er utredet og finansiert.

Det mest nærliggende er å kjøpe færre F35 jagerfly. Det er ikke slik at vi må ha 52 av disse flyene der den siste prislappen var på 260 milliarder kroner. Kostnadene stiger ustanselig, så det ender vel til slutt på nærmere 300 milliarder. Vi kan kjøpe 10 fly færre, dermed vil også investeringer til Hæren dekkes inn.

Mister kontroll

Regjeringen har tydeligvis problemer med å bli enige om hva Forsvaret har behov for både på lang og kort sikt. Det har ført til at forsvarsministeren er i ferd med å miste kontroll over saken. Hun satset på at Stortinget ville nøye seg med å vedta en plan for luft- og sjøforsvaret og at de skulle komme tilbake til Hæren på et senere tidspunkt.

Løsningen er ikke å utsette saken. Forsvarssjefen plan foreligger. På dette grunnlag er Stortinget i stand til å tvinge regjeringen til å forholde seg til at Forsvaret også består av Hæren. For Forsvaret må det være enklere å forholde seg til at de får 10 færre F-35 fly framfor at Hæren skyves ut i den store uvissheten.

Ine Eriksen Søreide har kommet alvorlig skjevt ut i Stortinget. Hun kan komme på sporet ved å legge alle kortene på bordet, gi Stortinget all informasjon de ber om og gå i dialog med de andre partiene om å få vedtatt en fullstendig plan for Forsvaret og en betydelig økning i bevilgningene for 2017.