Raja i hets og intimitetstyrrani
Venstres Abid Raja er blitt kraftig hetset på sosiale medier i helgen. «Vi muslimer føler vemmelse hver eneste gang vi ser det stygge skitne murtad kafir trynet ditt», skriver en. En annen ønsker at han får «et smertefullt og ynkelig liv før døden og at han råtner i Johanna for evig og alltid». En tredje kaller ham en skitten forræder.
Det er fullstendig forkastelig å ytre seg på denne måten. Dette er hatkriminalitet som sannsynligvis rammes av straffeloven. Det oppfordres riktignok ikke til en handling. Hvis det hadde skjedd, ville det ikke vært tvil om at de har tråkket over lovens grense.
Denne saken bør ikke havne i rettsalen. Det er mer virkningsfullt at imamer kommer på banen og tar i skole dem som lar sinnet løpe av med seg i sosiale medier.
– Da jeg leste meldingene ble jeg lei meg over hva folk som hevder å være muslimer, kan kalle andre. Det er en helt uakseptabel oppførsel uansett hva meningsmotstanderen mener. Jeg vil si til det norske storsamfunnet at en slik oppførsel aldri er representativ for muslimer sier imam Hamid Ali Farooq ved moskeen Islamic Cultural Center i Oslo til VG
Muslimsk oppførsel
Han mener de som har sendt disse meldingene, burde lære mer om muslimsk oppførsel og Profetens liv.
– Vår Profet var alltid høflig mot sine meningsmotstandere, selv da han samtalte med sine fiender. Han brukte argumentasjon, ikke følelser, sier Farooq. Derfor han han også lite til overs for Rajas språkbruk
– Debatten føres best med saklige argumenter, ikke følelser. Akkurat nå virker det som mange politikere sanker stemmer på bekostning av muslimer. Den siste tiden har det vært en intens, nesten daglig debatt om islam. Da kan det hende at folk føler seg presset mot veggen. Men Profeten har vært klar på at det ikke er noen grunn til å la følelsene ta overhånd, minner Farooq om.
Men det gir selvsagt størst medieoppmerksomhet ved først å strø om seg med følelser og deretter gjøre offentligheten oppmerksom på at en blir hetset
Dette bør Raja merke seg. Grunnen til hetsen han utsettes for er hans uttalelser i forbindelse med forslaget om på å forby bruka og nikab i undervisningssammenheng. Raja vil ikke ha noe forbud, men ber muslimer slutte å bruke disse plaggene. Raja mener bruka og nikab ikke hører hjemme i det norske samfunnet og oppfordrer alle de muslimske trossamfunnene til å forklare sine medlemmer det.
Han sier politikere ikke bør blande seg bort i hva folk skal ha på seg og mener debatten som raser i Norge nå er preget av følelser. Han ber Arbeiderpartiet vurdere om de virkelig vil være med på et populistisk forbud og mener ikke det er grunn til å blåse opp denne minisaken, som gjelder noen ytterst få jenter, opp til store nasjonale dimensjoner.
Så hengir han seg til føleriet som tydeligvis provoserer en del muslimer kraftig.
– Jeg kan godt være ærlig om mine følelser når jeg ser kvinner i burka og nikab; Ofte føler jeg synd på dem og jeg blir også flau på vegne av muslimene. Jeg har faktisk også kjent på følelse av vemmelse, sier Raja.
Raja virker nedlatende når han sier han synes synd på kvinner som går i burka og nikab og at han bli flau på vegne av muslimene. Når dette gjelder så få, er det ikke er noe å lage en stor sak av. Men når Raja utbasunerer egne «følelser av vemmelse» bidrar han nettopp til å gjøre dette til en stor sak.
Større oppmerksomhet
Raja sper på med egne følelser for å skape større oppmerksomhet om sin egen person, ikke om saken i seg selv. Han vet at følelser slår an i mediene. Raja taler titt og ofte med store bokstaver og er en storleverandør av spissede buskap.
Når Raja gir seg intimitetstyrraniet i vold, bør han ikke bli overrasket over å bli angrepet av andre som lar følelsene tar overhånd. Raja bruker følelser bevisst for å skaffe seg oppmerksomhet. De som peprer han med hatmeldinger har mistet kontroll over egne følelser. De føler seg krenket og svarer med å spre hat mot ham som provoserer dem.
Abid Raja bør merke seg det imam Hamid Ali Farooq sier om å holde følelser tilbake og holde seg til saken. Ved å moderere seg kan Raja bidra til det han sier han vil oppnå, å skape gode forutsetninger for at innvandrere kan integreres i det norske samfunnet. Større saklighet gir mindre hets og bedre kommunikasjon.
Men det gir selvsagt størst medieoppmerksomhet ved først å strø om seg med følelser og deretter gjøre offentligheten oppmerksom på at en blir hetset.