Professor vil ha et finanspolitisk råd i Norge

Regjeringen overgår ikke handlingsregelen, men bruker mye oljepenger. I revidert budsjett la regjeringen opp til en videre opptrapping med 10 milliarder kroner.

Et råd med eksperter som går regjerings økonomiske politikk etter i sømmene, er akkurat hva Norge trenger, mener BI-professor Hilde Bjørnland.

I Danmark påvirkes ofte debatten av de såkalte økonomiske vismænd. Sverige har hatt sitt Finanspolitiska Rådet siden 2007. Nesten like lenge har vekselvis Bjørnland og UiO-professor Steinar Holden, som begge er eksperter på makroøkonomi, tatt til orde for et lignende råd også i Norge. 

I sin faste spalte i Dagens Næringsliv torsdag tar Bjørnland enda en gang opp temaet. Hun peker på at Norge snart er det eneste landet i EU/EØS-området uten et uavhengig råd bestående av økonomieksperter som kan gjøre egne analyser, samt gjøre bestillinger fra andre. 

Det nærmeste man kommer her er utformingen av Finansdepartementets "Perspektivmelding", som trekker opp de lange finanspolitiske linjene. Men prosessen med dette arbeidet er ikke på helt armlengdes avstand fra politikere, all den tid den er internalisert i departementet, skriver Bjørnland.

Hun mener et uavhengig råd vil kunne belyse kostnadnene ved for eksempel økt innvandring på en måte som andre institusjoner ikke kan.

En viktig forskjell fra tidligere forsøk på å lufte temaet, er at både Bjørnland og Holden nå har sittet i det svenske rådet.

Nylig la rådet frem sin rapport om hvordan masseinnvandring påvirker svensk økonomi. En av konklusjonene: Etter fem år i Sverige ligger det gjennomsnittlige årlige beløpet som en flyktning får i overføringer om lag på det beløpet som en flyktning bidrar med til offentlig sektor gjennom skatter og avgifter.

Tas det med enda flere ringvirkninger, viser analysen at offentlig sektors kostnad per flyktning er om lag 95.000 kroner per flyktning etter syv år.

Vanskelig å få på plass

Tidligere har kritikken mot et finanspolitisk råd tatt opp at fagmiljøet uansett er så lite at mange av de samme personene ville ende opp med dobbeltroller.

Et annet problem er at rådets oppgave er å kritisere regjeringen. Da Dagens Perspektiv snakket med det svenske rådets opphavsmann, professor Lars Calmfors, i 2009, la han ikke skjul på at mange oppfattet rådet som opposisjonens talerør, siden det hele tiden kritiserte regjeringens økonomiske politikk. Som også var rådets oppgave.

Og naturlig nok var politikere i opposisjon den gangen positive til forslaget, mens Torgeir Micaelsen, som var leder i finanskomiteen, var skeptisk.

Også i Sverige var ideen kontroversiell i starten. Den sosialdemokratiske regjeringen mislikte forslaget, mens det som etter hvert skulle bli Sveriges finansminister, Anders Borg fra Moderaterna, var positiv. Så fort han tok over posten, opprettet han rådet.

I 2011 fremmet borgerlige politikere et forslag om å opprette et finanspolitisk råd i Norge i Stortinget. Samme dag som debatten skulle holdes, opprettet Finansdepartementet et eget utvalg bestående av økonomiske eksperter som skulle vurdere den økonomiske utviklingen. Det rågivende utvalg for modell- og metodespørsmål ble underlagt departementet.

Professor Ragnar Torvik, som selv satt i rådet, pekte på at temaer som naturlig ville bli tatt opp i et finanspolitisk råd også ble diskutert. Han mente likevel det fortsatt var behov for et uavhengig råd.

Men Høyre og Frp har ikke foreslått dette i regjering.