Piratpartiet kan komme i regjeringsposisjon på Island

Det islandske Piratpartiet, grunnlagt i sinne i etterkant av bankkrisene på Island i 2012, opplever for tiden en voldsom oppsving på meningsmålingene.

Partiet har i sommer blitt målt helt opp mot 28 prosent i oppslutning og ligger an til å få rundt 20 medlemmer på Alltinget. Til sammenligning har både Uavhengighetspartiet og Det progressive partiet 19 mandater på dagens allting, som har totalt 63 seter. Piratpartiet har for tiden kun tre av disse.

Eksperter er raske til å erklære en sammenheng mellom partiets popularitet og folkets raseri mot egen elite. Senest måtte statsminister Sigmundur Davið Gunnlaugsson gå av etter at det kom frem av Panama papers-lekasjen at han hadde gjemt unna en formue fra islandsk beskatning.

Ifølge Guardian har alltingsmedlem og pirat Birgitta Jónsdóttir begynt å gjøre seg klar for at partiet kan måtte delta i en regjering fra høsten av. Til avisen sier hun at partiet er villig til å forme en koalisjonsregjering med hvem som helst så lenge partneren er villig til å gå med på "fundamental systemendring".

Hva det innebærer i praksis er litt uklart. I piratpartiets erkæring heter det at man må få på plass flere løsninger som fremmer direkte demokrati, åpenhet og sivile rettigheter. Man skal også motarbeide sensur og utfordre dagens forståelse av opphavsretten.

Mer demokrati

Talsperson i det norske Piratpartiet, Øystein Jakobsen, viser til at alle Piratpartiene deler disse oppfatningene i mer eller mindre grad.

– På Island har folk spurt seg hva som er grunnen til at det endte med bankkrise og større økonomiske forskjeller, og svaret Piratpartiet gir om gjennomgripende systemiske feil, er noe folket hører på, sier han.

At radikale protestpartier som Piratpartiet selv omtaler seg som, ikke har oppslutning i Norge, forklarer Jakobsen med at folket ikke har kjent krisen på kroppen i samme grad som Islendingene.

– Folk er ikke sultne nok på endring. De legger ikke merke til at systemet ikke er til deres beste, sier han.

Vil det islandske piratpartiet kunne inngå kompromisser i en eventuell regjering, tror du?

– Jeg tror de vil inngå hestehandler om saker som ikke er en del av kjerneprogrammet. Det viktigste for dem blir å få folk mer med på høring, sier Jakobsen.

Selv om det er opphavsrett og fildeling de kanskje er mest kjent for, er piratpartienes kanskje mest fremtredende holdning internt at folket skal komme tettere på politikken. Demokratiet skal blir mer direkte.

– Det er ikke snakk om folkeavstemminger på alt, men vi ønsker å bruke mer konkrete metoder til å få frem hva som er den mest populære politikken.

I piratpartiets visjon skal Naturvernforbundet kunne presentere sin politikk, og folk skal gjøres i stand til å stemme på den. Hvis den viser seg å være veldig populær, men samtidig blir nedprioritert av de andre partiene, skal det være piratpartiets oppgave å fremme denne politikken nasjonalt.

Det betyr at også upoplære saker for partiet kan bli løftet frem, dersom mange nok ønsker det og dersom det ikke går på akkord med partiets grunnsyn.

De andre partiene har så langt ikke utelukket et mulig samarbeid med et stort og mektig islandsk piratparti. Valget er planlagt avholdt 29 oktober.