Pilotenes triumf

Sommeren har så langt vært elendig for alle i Norwegian med unntak av pilotene. De som bemanner cockpiten vinner slag etter slag for tiden, men den store kampen om bemanningen i luften, ser de ut til å tape. I går kom meldingen om at Norwegian vil ansette 50 nye piloter. Det er milevis unna det Bjørn Kjos og ledelsen i selskapet har hatt planer om. De vil ha færrest mulig piloter ansatt på nåværende betingelser.

I slutten av juni konkluderte tingretten med at det er morselselskapet som er den reelle arbeidsgiveren for pilotene i selskapet, ikke et datterselskap der jobbsikkerheten er mindre. Dommen er ikke rettskraftig, men det argumenteres godt for at ledelsen i et selskap ikke kan organisere seg bort fra de opprinnelige forpliktelser som ansatte ble gitt.

Høibys utleieselskap

Norwegians strategi er å ha færrest mulig ansatte og leie inn det personell de trenger. Slik har de bygget opp sitt omfattende rutenett utenlands. Strategien er omstridt både blant politikere og ansatte i flere land. Men det er i denne retning vinden blåser. Bjørn Kjos er krystallklar på at Norwegian ikke har noe å gjøre i internasjonal luftfart uten at de er konkurransedyktige når det gjelder hva de må betale for å bemanne flyene. En av de som har sett mulighetene i det nye markedet som har åpnet seg, er Espen Høiby, som i mange år har vært pilot i Sas. For to år siden dannet han OSM som i dag er de verdensledende på utleie av piloter og kabinbesetning. De har alt et par tusen piloter for utleie og regner med at de vil ha 20 000 ansatte om noen år. Det er slik Bjørn Kjos vil ha det. Halvor Vatna, leder for Norwegian-pilotene, ønsker "Høiby-pilotene" dit pepperen gror.

Pilotene har vunnet et slag, men kampen om ansettelsesforholdene i luftfarten vil de tape

I Norwegian har de tatt unna sommertrafikken på en «smart måte». Alle har visst at de ikke har hatt mange nok piloter til å dekke opp alle flygningene. Piloter skal også ha ferie. Men pilotene har dekket opp behovet for flygere ved at de har jobbet på noen av feriedagene sine mot særdeles god betaling. I år var ledelsen villig til å betale de fire ganger dagslønn.

Pilotene ville ha noe mer. I år var tiden inne for å la det skjære seg. Pilotene representert ved Parat, sa opp avtalen med virkning 1 juli. Ledelsen ble tatt på sengen da pilotene nærmest fra en dag til en annen sluttet å jobbe på feriedager. Norwegian har måttet droppe 18 flygningen i sommer. Slik kunne det ikke fortsette.

Bjørn Kjos kan være sta som et esel i forhandlinger. Men denne gangen fikk pilotene nakketak på ham. Norwegian kunne ikke leve med at flere fullbookede fly måtte kanselleres hver eneste dag. Det ble ikke bedre da flygesjefen i Norwegian, Tomas Hesthammer, sa det hadde oppstått en fryktkultur blant pilotene. Piloter våget ikke lenger fly på fridager slik at flyene kunne gå som planlagt, hevdet han. Normalt har to prosent av flygerne «lukrativ sommerovertid», men 1. juli var det bortimot null prosent.

Dugnadskulturen

Da Norwegian startet opp, var selskapet preget av en dugnadskultur. De var kjappe og løsningsorienterte, mens Sas slet med gedigne systemer og fagforeninger som ridde prinsipper til den store gullmedaljen. Den gamle dugnadskulturen er det ikke mye igjen av i Sas. Piloter og ledelsen står i en beinhard interessekamp. Det slo ut i storstreik i fjor, men de fant til slutt en fredsavtale som skal vare i tre år.

Klimaet for konfliktløsning i Norwegian er ikke det beste. Det må Bjørn Kjos ta sin del av ansvaret for. I boken han ga ut i fjor, sier har rett ut at grupper av ansatte opptrer på en måte som kan ødelegge hele selskapet. Den slags sier ikke daglig ledere offentlig selv om de mener det. Bjørn Kjos velger imidlertid å fyre løs med egne meninger i fritt lende.

Pilotene har vunnet et slag, men kampen om ansettelsesforholdene i luftfarten vil de tape. Luftfarten vil ende opp som skipsfarten; det blir et internasjonalt arbeidsmarked der det ikke nytter å sitte i cockpiten på vei til og fra Asia eller USA med norske lønninger.