Pensjonsstriden i LO

For noen uker siden kunne Stein Lier- Hansen i Norsk Industri og Jørn Eggum, leder for Fellesforbundet, forteller at de var enige om hvordan pensjonsordningen skulle være. Alle ansatte skal ha sin egen pensjonskonto hvor de har råderett over forvaltningen. Arbeidsgiver sørger for å betale inn på kontoen. Om de ansatte slutter, tar de kontoen med seg som sin egen eiendom.

Hvor mye den enkelte får utbetalt i pensjon, vil avhenge av hvor mye som er innbetalt på kontoen. De som har høy lønn og drøyer med å pensjonere seg får da mer i pensjon enn dem som tjener lite og går av tidlig. Men ikke nok med det. Den andelen det offentlige bidrar med, blir levealdersjustert. Kvinner lever lengre enn menn. Det betyr at de vil få mindre utbetalt i pensjon enn menn.

Lederen for Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har stått fremst i rekken av dem som har protestert mot dette systemet. Hun godtar ikke at kvinner kommer dårligere ut enn menn. Hun krever et alternativ til en ordning der menn med høy lønn som går av seint blir vinnerne og kvinner med lav lønn som pensjonerer seg tidlig, blir taperne. Hvis vi befinner oss på ønskelistestadiet, er det solid flertall i LO for det som kalles en mer rettferdig ordning.

Gigantisk pensjonfond

Alternativet til individuelle pensjonskontoer er at ansatte grupperes og kommer ut med lik pensjon. Det er også tatt til orde for at LO bør danne et gigantisk pensjonsfond og lage regler for dette som sikrer større likhet enn individuelle ordninger.

For to år siden gikk Gerd Kristiansen ut og forlangte at en mer rettferdig pensjonsordning i tråd med det LO krevde. Hun oppnådde ikke noe mer enn at saken skulle utredes og tas opp igjen i årets forhandlinger.

Gerd Kristiansen er en realpolitiker. Hun aner når et slag er tapt og hvilke seiere hun har mulighet til å vinne. Hun har erkjent at NHO ikke er villig til å pålegge bedriftene å øke pensjonskostnadene. Fellesforbundet har innrettet seg etter dette. De ser ikke for seg noen alternativer til individuelle ordninger når arbeidsgiver avviser alternativer. 

Jørn Eggum har fått kritikk for at han har blitt enig med Fellesforbundet før LO har behandlet saken. Misnøyen mot Fellesforbundets holdning har vært så pass sterk at det er blitt tatt til orde for at de ikke kan få starte forhandlingene på vegne av LO. Eggum vet nok hva han gjør. Han mener Fellesforbundet bør vise vei i saker som er avgjørende for bedriftene.

Det er krise i industrien. LO-ledelsen forstår at de må holde igjen med hensyn til lønnstillegg i år. Derfor satser de på den såkalte frontfagsmodellen der konkurranseutsatt industri forhandler først. Representantskapet vedtok i går at de skal kreve tariffesting av pensjon og at opptjening av pensjon skal skje fra første krone av.

Gerd Kristiansen gikk på talerstolen og advarte mot å kreve «et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital gjennom brede, kollektive ordninger». Hun ble nedstemt. Hun forsøker så godt det lar seg gjøre å dekke til splittelsen som har oppstått i LO.

I praksis var LO-ledelsen i ferd med å godta den individuelle pensjonsmodellen, selv om de vil ha kollektive ordninger. De finner bare ikke ut av hvordan det skal gjøres når arbeidsgiver er imot. De vegrer seg for på egen hånd å lage et Robin Hood-opplegg der kontoene til menn skal tappes for å overføre midler til kvinner.

Nå blir Jørn Eggum satt til å fronte et krav han ikke har noen som helst tro på. Det er et dårlig utgangspunkt for forhandlinger. Like dårlig er det at offentligheten kjenner til at LO er delt omtrent på midten i dette spørsmålet.

Stein Lier- Hansen kan trygt avvise LOs krav fullstendig. Han trenger ikke bruke tid på «brede, kollektive ordninger». Han vet at LO er delt på midten og aldri kommer til å sette streikemakt bak dette kravet.

Fra første dag av

Han avviser også bastant å avtalefeste tjenestepensjon, men kravet om pensjon fra første dag av, virker det ikke som han er uvillig til å forhandle om.

Lier-Hansen benytter anledningen til å helle en bøtte kaldt vann over alle som håper det skal være mulig å forhandle seg fram til bedre pensjonsordninger.

– Jeg er helt sikker på at i løpet av de neste 20 årene må vi redusere de totale pensjonsforpliktelsen i Norge. Ingen vil forhandle ned pensjon. Men det må komme. De totale pensjonskostnadene er ikke bærekraftige, sier Lier-Hansen til Dagens Næringsliv.

Trine Lise Sundnes og hennes fløy var fornøyd med seieren de vant i går. Men det vil ikke føre til noe som helst. De får aldri Fellesforbundet med på en streik for «brede kollektive pensjonsordninger». De får ikke Fellesforbundet med på en streik for noe som helst slik situasjonen for norsk industri er.

Spillet er i gang. VG skriver at det kan bli storstreik. Det blir det nok ikke. I år har LO sørget for at spenningen i årets lønnsoppgjøret vil handle om de interne stridighetene innad i LO.