Ingen polstreik: Det flasket seg til slutt, og både Vinmonopolet og en rekke andre i det såaklte SPekter-området unngikk storstreik i helgen. Men innsuddspensjon blir det nok på alle sammen etter hvert.
Pensjonsstriden ender til sjuende og sist med ny innskuddspensjon for alle
Spekter og de fem arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet nær fire timers mekling på overtid sist helg. Dermed ble det ikke streik i Vinmonopolet, Flytoget og en rekke andre virksomheter.
Pensjonsordningene fortsetter som før og forhandlingsretten for pensjon skal fortsatt gjelde, heter det fra arbeidstakerorganisasjonene. Også arbeidsgiveren Spekter har sagt seg godt fornøyd med resultatet av meklingen.
Alle vil – som vanlig – innkassere seier etter meklingen.
Men hva ble de egentlig enige om når det gjelder pensjon?
«Man kan si at arbeidstakerne har fått en seier i og med at de har sikret seg forhandlingsrett om pensjon»
Seier om forhandlingsrett
Alle de fire hovedsammenslutningene i staten og Spekterområdet krevde på forhånd at det protokollføres i tariffavtalen at de sikres streikerett dersom det blir forhandlinger eller endringer i ny offentlig tjenestepensjon.
Opprinnelig mente både Spekter og staten at pensjon skulle tas ut av tariffavtalene.
Det ble ikke noe av. De som har hatt forhandlingsrett om pensjon, får fortsatt ha denne retten, mens andre – som Vinmonopolet – nå har fått forhandlingsrett.
– Man kan si at arbeidstakerne har fått en seier i og med at de har sikret seg forhandlingsrett om pensjon, sier jurist og pensjonsekspert Beate Fahre i rådgivingsselskapet AON.
– Resultatet innebærer at arbeidsgiver ikke har ensidig styringsrett over pensjonsordningene, slik som tilfellet er innenfor store deler av NHO-området, forklarer hun.
LES MER:
- Enighet i stormeklingen: Ingen polstreik og pensjon er fortsatt et forhandlingsspørmål
- Høyt spill om pensjon: Hybrid eller innskudd i offentlig sektor?
Fra protokollene
Det er ikke helt enkelt å forstå hva partene egentlig ble enige om i de tøffe forhandlingene. Vi har sett litt på møtereferatene.
I protokollen etter meklingen for barnehageområdet som gjelder Norlandia Care og Utdanningsforbundet heter det:
«Partene har en felles intensjon om å komme frem til en varig helhetlig tjenestepensjonsløsning for konsernet».
Når det gjelder studentsamskipnaden i Bergen er partene enige om å ha «en konkurransedyktig, god og bærekraftig tjenestepensjonsordning».
Andre steder heter det at «endringer i pensjonsvilkårene kun kan finne sted etter avtale mellom partene».
Mest oppmerksomhet har streikefaren i Vinmonopolet fått. Der ble partene enige om å utsette det vanskelige pensjonspørsmålet.
I protokollen heter det: «De ansatte i AS Vinmonopolet er i dag tilmeldt Statens Pensjonskasse. Dette skal ikke endres i tariffperioden 2016–2018. Dersom Vinmonopolloven endres når det gjelder de ansattes pensjonsforhold, vil Vinmonopolet invitere til et samarbeid for å vurdere behovet for å etablere en ny pensjonsordning».
Altså er saken utsatt. Men partene innser at endringer nok vil komme. Om ikke som et resultat av forhandlinger i 2018, så i form av lovendring.
Ansatte i Ruter «beholder gjeldende pensjonsordning for de som har jobbet lenge i selskapet. For de som ansettes etter 31.12.2016 etableres det en ny pensjonsordning som er basert på Lov om innskuddspensjon».
Med andre ord: Ytelsespensjonen fortsetter for «gamlekara/-damene», mens nye ansatte må finne seg å motta en ny innskuddspensjon.
«Selv om de hevder at de fikk gjennomslag for ordninger med livsvarige og kjønnsnøytrale utbetalinger, så er det innenfor loven om innskuddspensjon»
Det blir innskudd – okke som
Den store «seieren» for arbeidstakerne er nok ikke endelig. I alle fall ikke dersom målet er å ha den samme type pensjonsordning som tidligere. Beate Fahre i AON påpeker at resultatet fra meklingen for de involverte i praksis innebærer at de fleste ansatte før eller senere skal over på innskuddspensjon.
– Selv om de hevder at de fikk gjennomslag for ordninger med livsvarige og kjønnsnøytrale utbetalinger, så er det i protokollen spesifisert at ordningen skal etableres innenfor loven om innskuddspensjon. Dagens arbeidstakere som beholder sin offentlige tjenestepensjon fikk allerede i 2009 en betydelig endring i pensjonsordningen som har resultert i at alle som er yngre enn 60 år ikke får 66 prosent av lønnen sin i pensjon, silk som var vanlig tidligere. Denne endringen har ikke mange fått tilstrekkelig informasjon om, men faktum er at en 50 åring med offentlig tjenestepensjon ikke kan regne med å få mer enn drøyt 50 prosent av lønnen i pensjon når de fyller 67 år, framhever Beate Fahre.
Fahre mener at den nye pensjonsreformen har gjort pensjonsspørsmålet for komplisert for folk flest.
– Det er svært liten kunnskap om pensjon «der ute». Og flertallet vet ikke nok om egen pensjon. Det er ikke så rart, for dette er blir svært komplisert, sier hun.
– Det hadde vært en stor fordel om man kunne finne en løsning som ansatte forstår, mener Beate Fahre. Hun peker på at det fra mange hold er kommet forslag om at alle får sin egen pensjonskonto på lik linje med at man har en egen lønnskonto.
– Jeg tror en slik løsning ville gitt hver enkelt av oss bedre kontroll med pensjonssparingen, noe som er viktig for å få oversikt over hva du får i pensjon. Den arbeidsgiveren du til enhver tid har må innbetale pensjonssparingen på denne kontoen, og den enkelte vil da ha like god oversikt over den kontoen som man har over sin egen lønnskonto, forklarer hun.
– Jeg kan ikke se at hensynet til kjønnsnøytral pensjonssparing ikke lar seg kombinere med en individuell pensjonskonto. Når det gjelder kravet om at utbetalingen skal være livsvarig, så lar også det seg kombinere med en individuell pensjonskonto, sier Beate Fahre.
Ekspert: Jurist i rådgivningsselskapet AON, Beate Fahre. (Foto: Privat)
Hva står pensjonsslaget om?
Den gamle ytelsespensjon som 800.000 arbeidstakere i offentlig sektor har, skal fases ut og erstattes av en ny ordning.
I dag dreier forhandlingene seg egentlig om kun to aktuelle ordninger: innskudd og hybrid.
Innskuddspensjon:
- Arbeidsgiver sparer en viss sum til din pensjon hvert år
- Pengene investeres i ulike pensjonsprofiler, for eksempel et fond. Den enkelte tar all risiko selv
- Man kan selv velge pensjonsprofil, og påvirke hvor stor pensjonen din blir
- Ved død tilfaller pensjonskapitalen de etterlatte (familie)
Hybridpensjon:
- En mellomting mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon.
- Arbeidsgiver setter årlig inntil sju prosent av lønna mellom 0-12 G (inntil 1 060 440 kroner).
- For å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner
- Man kan velge mellom kollektiv forvaltning av en pensjonsforvalter eller individuelt investeringsvalg
- Ved død tilfaller pensjonskapitalen forsikringskollektivet, ikke de etterlatte (familie)
Begge deler kommer i tillegg til Folketrygden, som alle i Norge har, og i tillegg til eventuelt avtalefestet pensjon. Så langt har 1,2 millioner arbeidstakere i privat sektor tegnet innskuddspensjon.
