Pensjonistene er tiårets lønnsvinnere

Gruppen fra 62 år og oppover kunne fra 2004 til 2014 vise til en realvekst i samlet medianinntekt etter skatt på 45 prosent, mens økningen i kjøpekraft for yrkesaktive i samme periode var på rett over 30 prosent. Det framgår av stortingsmeldingen om trygdeoppgjøret som regjeringen legger fram i statsråd fredag.

Uansett inntektsgruppe har pensjonistene hatt sterkere kjøpekraftsutvikling enn yrkesaktive i perioden, men økningen har vært størst for pensjonister med høyest samlet inntekt.

Ikke med

Regjeringens beregninger omfatter ikke tall fra de to siste trygdeoppgjørene, som har gitt negativ kjøpekraftsutvikling for de fleste av landets pensjonister.

– Beregningene tar utgangspunkt i SSB-statistikk over samlet inntekt, og det finnes ikke oppdaterte tall for årene etter 2014, får NTB opplyst av Arbeids- og sosialdepartementet.

Ingen av pensjonistorganisasjonene valgte å signere trygdeoppgjøret da det kom i mai. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen var «skuffet og forbannet» over en økning i pensjonen på 4.600 kroner, som ifølge regjeringens egne beregninger vil gi samtlige grupper negativ kjøpekraftsutvikling i år.

Kjøpekraftsutviklingen ser for øvrig også ut til å bli negativ for lønnsmottakerne i år, noe den også var for utvalgte grupper i 2015.

Kritikk

At regjeringen i vår ikke la fram en egen sak om trygdeoppgjøret for Stortinget ble kraftig kritisert av opposisjonen og pensjonistenes organisasjoner. Reaksjoner ble det også da den bebudede stortingsmeldingen heller ikke kom samtidig med statsbudsjettet i oktober.

– Nok en gang prøver denne regjeringen å gjemme pensjonsoppgjøret unna for å slippe å måtte svare for de gjentatte tapene i kjøpekraft som de påfører landets pensjonister, sa SVs Kirsti Bergstø til NTB.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er glad for at beregningene nå viser at pensjonistene jevnt over har hatt en bedre inntektsutvikling enn yrkesaktive.

– Det har vært et politisk ønske å bedre pensjonistenes inntekt og kjøpekraft, sier hun til NTB. Hauglie setter utviklingen i sammenheng med pensjonsreformen, som gjør det mulig å jobbe og motta pensjon samtidig.

– I tillegg har minstepensjonen økt, og regjeringen har gitt skattelettelser til store grupper av pensjonister, sier hun.

Underregulering

Den årlige underreguleringen av pensjonene på 0,75 prosent, i realiteten et fratrekk fra gjennomsnittlig lønnsvekst, gjør at pensjonistene blir hengende etter, ifølge organisasjonene.

– Med høyere prisvekst enn lønnsvekst kommer pensjonistene mye dårligere ut enn lønnstakerne, konkluderte Davidsen i mai.

Arbeidsminister Hauglie viser til at pensjonistene kommer godt ut av denne modellen i gode år, noe hun mener regjeringens beregninger viser.

– Prognosene ser bedre ut for neste år og årene som følger, sier hun.

Stortingsmeldingen som presenteres fredag, anslår at alle grupper av pensjonister vil få positiv kjøpekraftsutvikling neste år.