Pengekrise for Den norske kirke
Den norske kirke kunne ikke valgt seg et dårligere tidspunkt for å kutte båndene til staten. Planen er å vedta den nye kirkeloven før sommeren og at Den norske kirke skal stå på egne økonomiske bein fra 1. januar 2017 av. Da skal Den norske kirke bli et eget rettssubjekt, og alle prestene skal overføres fra staten til kirken. Vårt Land presenterer i dag prislappen for at kirken helt og fullt skal kunne stå på egne bein. Kirkerådet har beregnet at det må bevilges 3,77 milliarder kroner neste år. Beløpet er såpass høyt at politikerne mister både munn og mæle. «Dette kan vi ikke ta nå», sier Høyres Norunn Benestad. Bente Thorsen (Frp) sier de må komme tilbake til summene når budsjettet legges fram. Erna Solberg varslet denne uken at budsjettet neste år blir meget stramt. Siv Jensen varsler tøffe prioriteringer. Det blir et fast innslag i aftenbønnen til alle som har med styre og stell i Den norske kirke at de neste år må være blant de prioriterte.
Krise for Kirkerådet
For Kirkerådet er det intet mindre enn krise som er under oppseiling. De må gå i gang med å planlegge alt som skal skje fra 1. januar av uten å ane hvor mye de har å rutte med.
Når prislappen bli så høy, skyldes det at etater og departementer har utført en rekke tjenester for Den norske kirke som det ikke er blitt betalt for. Det utgjør omtrent 70 millioner kroner. Pensjon og feriepenger beløper seg til over 300 millioner. Den norske kirke må bygge opp en temmelig stor avdeling for å ta hånd om arbeidsgiveransvaret for et par tusen aktive og pensjonerte prester. De har beregnet at det påløper omtrent en halv milliard knyttet til virksomhetsoverdragelsen. Dette er riktignok en engangskostnad. Ordinær drift på dagens nivå utgjør 1,85 milliarder. Skal det opprettes et eget rettssubjekt, må det være i stand til å ta ansvar for de forpliktelser det påtar seg. Derfor vil Kirkerådet ha en milliard i egenkapital. Alternativet er at politikerne ombestemmer seg og gir Den norske kirke rett til å oppta lån.
– Stortinget må bestemme seg. Enten gir man kirken tilstrekkelig med egenkapital, eller så innvilger man kirken rett til å låne penger, sier direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen til Vårt Land.
Det er nettopp det det handler om. Når Den norske kirke slippes fri, er det kirken selv som må få ta ansvar for sin økonomi.
Nationen skriver i dag at det ligger an til at i alle fall 100 kommuner vil slå seg sammen. Dette vil også skape betydelig usikkerhet for Den norske kirke. Fellesrådene vil nok få merke at en kommunesammenslåing vil bli benyttet til å redusere kostander der det er mulig.
Prestene i Den norske kirke har fått innført et nytt arbeidstidssystem. Dette er blitt dyrere for bispedømmerådene som har det daglige arbeidsgiveransvaret for prestene. Presteforeningen ber om at bevilgningene økes slik at det kan ansettes flere prester rundt om. Det kan de bare glemme. Hvis det blir økte bevilgninger neste år, så vil det gå til å finansiere de oppgavene Kirkerådet mener må utføres.
Det er skapt betydelig usikkerhet rundt økonomien for Den norske kirke. Kirken har ingen annen strategi enn å be staten om mer penger. De har så langt ikke villet ta debatten om en medlemsavgift burde dekke deler av kostnadene. Kirkerådet og Kirkemøtet vil heller ikke utfordre modellen med at staten betaler for prestene og de kirkelige råd, mens kommunene dekker resten.
Penger å spare
Det er penger å spare på å organisere Den norske kirke bedre enn i dag, men dagens modell med en statsfinansiert del og en kommunedel, forkludrer dette. Løsningen er å la staten finansiere det meste knyttet til gudsjensester og kirkelige handlinger, la menighetene søke kommunene om støtte til lokale aktiviteter på lik linje med andre organisasjoner, innføre en beskjeden medlemsavgift og la menighetene komme i gang med å skaffe seg inntekter i form av gaver, testamentariske gaver og diverse inntektsgivende aktiviteter.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland bør snarets nedsette et utvalg som kan utrede hvordan Den norske kirke skal finansieres framover. I 2017 har ikke staten noe annet valg enn å legge nærmere en milliard ekstra på bordet. Neste år må Den norske kirke få ekstra bevilgninger for å omstille seg. Men i 2018 bør de ha gjennomført omstillingen og kuttet administrative kostander betraktelig. Det hører ingen steds hjemme at prester skal ansettes i bispedømmene og andre ansatte rundt om i over fire hundre fellesråd. Det er adskillige millioner å spare på å samkjøre personalforvaltningene og avvikle dagens fellesrådsstruktur. Det er denne debatten Den norske kirke må inn i. Kirken kommer ikke til å få i nærheten av 3,77 milliarder neste år. Det finnes grenser for bønnhørelser i politikkens verden.
