– På tide å ta fra juristene noe av makta

Først «fikk» politiet i Bergen den såkalte Monika-saken. Så skrev privatetterforsker og tidliigere Kriposetterforsker Ola Thune boken «Byen vest for loven»  hvor han forteller om sine erfaringer med politietaten i Bergen og Hordaland gjennom mange år. Erfaringene er stort sett negative, og den erfarne etterforskeren er ikke nådig i sin dom over politiet i Vestlandets hovedstad, der han mener det har vært en ukultur siden 1990-tallet.

I helgen skjedde det igjen: Vest politidistrikt med hovedsete i Bergen er på ny i søkelyset etter at VG i avslørte at politiledelsen i Bergen hadde gitt beskjed til organisasjonen at større narkotikasaker ikke skulle etterforskes på grunn av ressursmangel da slike saker tar for lang tid å etterforske.

Ola Thune sier til NRK at man må se på organiseringen av ledelsen i politidistriktet, og trekker fram at ledelsen mangler politifaglig kompetanse.

Sigve Bolstad er enig. Og han mener dette ikke bare handler om ledelsen i Vest politidistrikt:

– Vi må få et større mangfold av kompetanse inn der hvor beslutningene fattes i politiet, sier Bolstad. 

Kan ha bidratt i Bergen

– Vi kan ikke utelukke at manglende politifaglig kompetanse i ledelsen har bidratt til å den situasjonen politiet i Bergen nå står i, mener Sigve Bolstad, som mener at både Riksadvokaten, Justisdepartementet og Stortinget «helt åpenbart» må gå inn i dette nå.

– Norsk politi styres av folk med juridisk bakgrunn. Kompetansen i ledelsen blir dermed for lik. Mangfoldet blir for dårlig. Dette er en meget uklok organisering, mener lederen for Politiets fellesforbund.

– Nå er det på tide å se på organiseringen av ledelsen i norsk politi, er hans konklusjon.

Etterforskning og påtale er integrert

I norsk politi er påtale og etterforskning en integrert del av politiorganisasjonen. Det innebærer at det er juristene som bestemmer om en sak skal etterforskes eller ikke. I andre land, som Sverige, er det de to yrkesgruppene mer adskilt – politifolkene etterforsker, mens juristene bestemmer om saken kan tas til retten eller ikke.

Sigve Bolstad, mener det er på tide at man nå ser på denne organiseringen med et nytt blikk også i Norge.

– Vi har sett alt for mange eksempler på at det tas feil beslutninger i ledelsen av norsk politi. Manglende mangfold i ledelsen er en av hovedårsakene til det, sier Bolstad

Politimester i Vest Politidistrikt, Kaare Songstad, som har fått den siste varslersaken fra Bergen i fanget, er langt på vei enig med Bolstad om at man trenger å vurdere organiseringen av ledelsen i politiet på nytt. Til Dagens Perspektiv gikk han nylig ut og sa han «var i ferd med å komme ut av skapet» i dette spørsmålet:

Sogstad har lenge vært en ivrig tilhenger av dagens modell, men mener modellen bør revurderes.

– Jeg tror jeg har kommet ut av skapet. Jeg har i hvert fall satt døren på gløtt, sier han.

Ifølge Songstad er det noen betydelige utfordringer med dagens ordning med to spor og to forskjellige sjefer som styrer. Signaler og ressurser kan gå i hvert sin retning, sa han den ferske politimesteren i Vest politidistrikt til  Dagens Perspektiv for bare noen uker siden.

Songstad sier han over tid har sett de negative konsekvensene og påpeker at det ideelt sett bør være en tettere sammenheng mellom faglig ansvar, prioriteringer og styring av ressursene.

–  Vi prioriterer ned på grunn av mangel på ressurser mens Riksadvokaten prioriterer de opp i form av tekst. Det at man har ansvar og styring uten ressurser og virkemidler gir noen utfordringer, sier han. Han har åpenbart den siste varslersaken i tankene.

– Også erfaringer fra en del store saker i det siste og en del prosesser vi møter på som gir oss styringsutfordringer og prioriteringsproblemer taler nå for at vi ser litt på om denne integrerte modellen fungerer bra nok, sier politimesteren, som påpeker at han ser problemene ved de to styringsperspektivene tydelig når de kulminerer på hans kontorpult.

Lang debatt

Også John Reidar Nilsen, tidligere leder for Fellesoperativ enhet, ønsker en ny modell der påtalemyndigheten ikke lenger er integrert i politiet. Og Politiets Fellesforbund gikk inn for å arbeide mot et slikt skille allerede i 2014.

I dag har vi et system som kalles «integrert påtalemyndighet». Det betyr at det laveste nivået i påtalemyndigheten er underlagt politiet. Men en uavhengig påtalemyndighet vil i større grad sikre rettsikkerheten, mener Songstad og Nilsen. Slik det er nå har man ikke et system for en «second opinion». Det er et hinder for objektiviteten, mener de.

Begrepet «fremskutt integrert påtale» ble tatt i bruk på 1990-tallet, og innebærer at påtalefunksjonen er integrert innebærer at etterforsker og jurist samarbeider nært under etterforskningen. At påtalefunksjonen er fremskutt betyr at juristen er aktiv i tidlig fase ved å treffe beslutning om hvilke saker som skal etterforskes, og ved å gi retningslinjer for etterforskingen der dette er nødvendig.

Utvalg skal vurdere

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har ved flere anledninger gått ut og advart mot et skille. Han mener det vil svekke effektiviteten i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse.

Også på Stortinget er flertallet tungt mot dagens modell.

– If it ain´t broken, don´t fix it, sa Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Hadja Tajik til Dagens Perspektiv nylig.

Argumentet for denne modellen er fordelen ved at påtalemyndigheten kommer tett på etterforskningen.

Sammen med Danmark er Norge eneste vestlige land med såkalt integrert påtalemyndighet. Dette blir ofte tatt opp som et argument i debatten om politimodellen.

Vi har organisert påtalemyndigheten i tre nivåer:

1. Riksadvokaten

2. Statsadvokaten

3. Påtalemyndighetens tjenestemenn som er underordnet politiet

Det er politijuristene som leder etterforskningen. Dette skiller seg klart fra andre land, som Sverige, der politi og påtalemyndighet er separert i ulike etater.

Et eget utvalg jobber i dag med å se på hvordan norsk påtalemyndighet er organisert og hvordan den jobber i det daglige. Dette utvalget skal legge fram sin rapport før nyttår der det skal vurdere «tiltak for å oppnå bedre og likere oppgaveutførelse i alle deler i landet«, som det heter i mandatet. Utvalget skal legge frem sin utredning innen utgangen av året. Nå har dette utvalget plutselig fått større aktualitet. Det kan det i stor grad takke politiledelsen i Bergen for.