Overgrep mot forskning

Det gjør seg når forskning bekrefter at det politikere ønsker å gjennomføre sannsynligvis vil gi de ønskede resultater. Verre blir det når forskningen viser at det politikerne vil gjennomføre ikke betyr noe som helst. Slik var det for helseminister Bent Høie som hadde bestemt seg for at snusbokser skulle ha et nøytralt utsende. Det mente han ville føre til at færre kjøpte snus. Og en politiker er alltid opptatt av å få mange punkter på listen sin over hva de gjør.

Støtte fra forskere er kjekt å ha. Derfor ble det satt i gang et forskningsprosjekt om nøytralt utseende snusbokser. Det ble ikke som Høie hadde håpet på. Det er ikke forskningsmessig belegg for at et nøytralt utseende på snusbokser har noen effekt. Dermed sørget Høie for at resultatet av forskningen ikke ble kjent før Stortinget hadde vedtatt verdens strengeste tobakkslov, skriver VG.

– Det var tydelig at Helsedepartementet (HOD) ikke var fornøyd med resultatene i det vi sendte som en foreløpig rapport, sier forskeren som utførte undersøkelsen, Torleif Halkjelsvik, til VG.

Forskeren får støtte av leder for tobakksforskning ved Folkehelseinstituttet (FHI), Karl Erik Lund. Han sier rapporten tydeligvis passet dårlig i den politiske agendaen til helseministeren. Det ble sagt rett ut at representanter for departementet ønsket å utsette offentliggjøringen av resultatene.

Ettergivenhet

– Ledelsen ved FHI har i denne og flere andre saker tilsynelatende vist ettergivenhet for føringene fra HOD, der man kunne forvente at de isteden ville ha vernet om forskernes uavhengighet og eiendomsrett over egne resultater, sier Lund til VG.

Det han egentlig sier, er at lederen for FHI, Camilla Stoltenberg, ikke gjør jobben sin.

Bent Høie avviser fullstendig at hans departement har stoppet offentliggjøringen av forskningsrapporten. Han hevder dette var en beslutning som ene og alene ble tatt av FHI som er underlagt departementet. Grunnen var at kvaliteten på rapporten ikke var god nok.

Formelt har Høie sitt på det tørre. Det finnes ingen korrespondanse som kan vise at departementet har bestemt noe som helst. Formelt har de ikke gitt råd en gang. Men realitetene viser at Høie er ute og sykler. VG avdekker at det har vært en omfattende aktivitet fra departementets side for å hindre offentliggjøring av rapporten. Departementet stilte med hele fem personer på et «uformelt møte» om saken. Etter møtet tok ekspedisjonssjef Geir Stene-Larsen i Folkehelseavdelingen i departementet kontakt med direktøren ved FHI, Camilla Stoltenberg. Han spurte rett ut om FHI hadde tenkt å trekke forskningsrapporten tilbake. Klarere kan det ikke sies at departementet ikke ville ha rapporten offentliggjort.

Camilla Stoltenberg opptrer som et siv i vinden. Ledere som er så pass ettergivende overfor politisk press, burde ikke ha ansvar for forskere

Den som har gjennomført forskningsprosjektet, er ikke noen hvem som helst. I 2013 ble Torleif Halkjelsvik tildelt Hans Majestet Kongens gullmedalje med den begrunnelse at han er «en fremragende, yngre forsker». Han har nok tatt i tyngre saker en omslaget på snusesker.

Camilla Stoltenberg er lydigheten selv. Hun logrer for politisk ledelse når det er det som er bestillingen. Geir Stene-Larsen vet at det er umulig for Stoltenberg å kreve at en forskningsstudie skal avgå ved døden. Så ledelsen ved FHI måtte finne på noe smart. Områdedirektør Knut-Inge Klepp fikk jobben med å ro saken i land. Løsningen ble en bestemmelse om at studier av denne typen heretter ikke skulle offentliggjøres før de var kvalitetssikret gjennom publisering i et internasjonalt fagtidsskrift. Dermed kunne Klepp sende en epost til Stene-Larsen om at Halkjelsviks studie ikke ville bli offentliggjort i denne omgang.

I fred og ro

Bent Høie kunne da i ro og fred legge fram proposisjonen og referere til flere andre upubliserte undersøkelser som kan brukes som støtte for regjeringens syn.

Noen dager etter at Halkjelsviks rapport var blitt stoppet, hadde FHI klar en ny rapport som viste at folks støtte til nøytral tobakksemballasje hadde økt med ti prosent. Departementet ble foreløpig orientert og forskeren, Gunnar Sæbø, forberedte seg på å skrive en vitenskapelig artikkel fra undersøkelsen slik de nye retningslinjene la opp til. Men denne gangen endte det med at forskeren fikk beskjed om at Høie selv ville publisere rapporten på Verdens Tobakksfrie dag den 31. mai.

Hensikten med direktorater er at de skal arbeide på et faglig grunnlag og ikke underlegges like tett styring som embetsverket i departementet. Denne saken viser at den politiske ledelsen blander seg inn når den finner det for godt. De respekterer ikke en gang forskningens frihet. ABC for det som går under merkelappen forskning, er at forskeren skal ha kontroll over hvordan resultatene brukes og hvor de publiseres. En oppdragsgiver kan bli orientert om resultatene før de offentliggjøres. De kan endatil få gi til kjenne synspunkter og stille spørsmål som det kan gis utdypende svar på i den endelige rapporten. Men det er en dødssynd for oppdragsgiver å forsøke å påvirke resultatene av forskningen.

I denne saken forsøker ekspedisjonssjef Geir Stene-Larsen å stanse en forskningsrapport som politisk ledelse ikke liker. Bent Høie kan selvsagt svare at «dette har han aldri hørt om» og Stene-Larsen kan si at han «ikke er blitt bedt om noe som helst».

Tullete bestemmelse

Men det fører altså til at FHI lager en tullete bestemmelse om at ingen rapporter skal offentliggjøres før den vitenskapelige artikkelen er klar. Det kan ta opptil et år før en vitenskapelig artikkel er godkjent for publisering. Bestemmelsen er ikke verd papiret den er skrevet på en gang. Kort tid etter sier Høie at han vil offentliggjøre en forskningsstudie som knapt nok er ferdig.

Områdedirektør Knut-Inge Klepp har sviktet som leder for forskningsavdelingen ved FHI. Dette skjer fordi Camilla Stoltenberg opptrer som et siv i vinden. Ledere som er så pass ettergivende overfor politisk press, burde ikke ha ansvar for forskere.

DIFI offentliggjorde for en tid tilbake en rapport som viser at embetsverket svekker sin stiling og at det skjer en politisering av alt som skjer i departementenes regi. Hundrevis av mennesker forventes i økende grad å stå på pinne for en statsråd. I mindre grad enn tidligere får embetsverket opptre på grunnlag av sin faglige ekspertise. Denne politiseringen og disiplineringen sprer seg og stopper tydeligvis ikke en gang ved forskernes dør.