Høyest sykefravær i sektorene som vokser mest
Det viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling av målene for IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv, red.anm.).
I rapporten står det at arbeidsmiljøet i Norge vurderes som godt i de fleste internasjonale sammenligninger, men at «enkelte næringer og yrker har helseutfordringer som kan forebygges. Dette gjelder blant annet. i store næringer som helse- og sosialsektoren som er kvinnedominert, og bygge- og anleggsbransjen som er mannsdominert».
Halvveis oppnådd
Sykefraværet har vist en jevnt nedadgående trend i årene etter 2009, og har holdt seg om lag uendret siden 2012. Et delmål i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er at sykefraværet skal ned med 20 prosent, sett i forhold til 2001. Dette er vel halvveis oppnådd, ifølge rapporten.
Økte inkluderingsutfordringer
NHO peker på at inkluderingsutfordringene har økt i arbeidslivet, og er bekymret for denne utviklingen. Organisasjonen trekker frem at andelen sysselsatte i befolkningen på 15 – 66 år er redusert de senere årene. I 2015 var andelen ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for IA-perioden (2001 – 2015). For de under 40 år har det vært en underliggende nedadgående trend.
– Nedgangen henger blant annet sammen med at flere velger å ta utdanning og at færre kombinerer utdanning med deltidsarbeid, samt at det er høy konkurranse om jobbene som følge av fortsatt høy innvandring. Den høye asyltilstrømningen har aktualisert integreringsutfordringene. Økt befolkningsvekst påvirker også målsettingene i IA-avtalen på forskjellige måter, skriver NHO på sine hjemmesider.
Antall eldre i arbeidslivet har økt betydelig i perioden, og NHO mener pensjonistreformen har spilt inn her. Andelen sysselsatte i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet har imidlertid sunket til under gjennomsnittet.
– Dette kan uttrykke at inkluderingsutfordringene har blitt større. Over tid vil utviklingen i sysselsettingsandelen vise hvor godt vi har lykkes med inkludere befolkningen i arbeidslivet, skriver organisasjonen.
Målet ikke nådd
Mens rundt 7,2 prosent av arbeidsstokken var syke i 2001, var 6,4 prosent det samme i slutten av 2014. Totalt sett gikk sykefraværet dermed ned med 11,5 prosent i denne perioden. Målet var en reduksjon på 20 prosent.
Mest alarmerende er det at den sterkeste nedgangen skjedde i de første årene. Siden 2005 har sykefraværet stått på stedet hvil.
Men tallene skjuler også en del viktige endringer. Mens det legemeldte fraværet har gått ned med 15 prosent, har egenmeldingene økt med 16,1 prosent. Dette henger antagelig sammen med IA-avtalens åpning for at antallet egenmeldingsdager økte fra tre til åtte. Og også på dette området skjedde de viktigste endringene for snart ti år siden. De siste åtte årene har nivået for egenmeldt fravær vært så og si uendret.
Økte forskjeller mellom kvinner og menn
Det er naturlige forskjeller mellom kvinner og menn når det kommer til sykefravær. Men det mest interessante er at forskjellene økte i perioden. Mens menns fravær falt med 17 prosent, falt kvinnenes med bare 7 prosent. Men rapporten tar ikke opp hvorfor forskjellene øker.
En grunn kan være den sterke sysselsettingsveksten i helse- og omsorg de siste ti årene. Når en så stor og kvinnedominert sektor vokser raskt, og allerede sliter med det høyeste sykefraværet, er det ikke utnaturlig om forskjellene i sykefravær mellom kvinner og menn også øker.
Kilde: Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – Status- og utviklingstrekk / Faggruppen for IA-avtalen
