OECD vil at business skal være bistand. Organisasjonene frykter at de fattigste landene vil lide

OECD bekrefter overfor Dagens Perspektiv at det mandag og tirsdag pågår et møte i Paris om hvordan privat sektor kan trekkes mer inn i bistandsarbeidet.

Les mer:

• OECD snekrer ny bistandspolitikk «i hemmelighet»

OECD DAC proposals to dramatically change ODA ('aid') rules to allow greater use of private sector instruments: https://t.co/SHQru3wDXq

— Penny Davies (@PennyEDavies) October 10, 2016

– Eurodad tar feil

Men noen ny reform, eller utvikling av nye retningslinjer for bistand, er det ikke snakk om, ifølge OECD. Her tar Eurodad feil, hevder OECD overfor Dagens Perspektiv.

Organisasjonen Eurodad gikk søndag ut å advarte om at OECD er i fred med å endre måten vestlige land tenker bistand på. Dette er den største endringen på bistandsområdet på 40 år, skrev Eurodad i en artikkel.

Disse endringene skulle ifølge Eurodad bankes igjennom på et møte i Paris i dag, mandag.

Det mener OECD er å ta i.

«Møtet dekker ulike problemstillinger, blant annet diskusjoner om mulige måter å mobilisere mer støtte fra privat sektor for å møte FNs nye bærekraftsmål, heter det i en uttalelse fra OECD.

OECD forventer ikke bli ferdige med diskusjonene denne uken, men vil arbeidet videre med disse spørsmålene slik at medlemslandenes utenriksministre kan komme fram til et vedtak på neste høynivå DAC-møte, trolig i slutten av 2017 eller tidlig i 2018, heter det.

Står på sitt

Direktør og daglig leder i Eurodad, Jesse Griffiths, er på ingen måte beroliget. Han mener på sin side at hans organisasjon har rett når de påstår at OECD er i ferd med å gjøre de største endringene I hva som kan defineres som bistand på 40 år.  Dagens Perspektiv når Griffiths på telefon etter at han har overvært første delen av OECDs DAC-møte i Paris mandag formiddag.

– Det er ingen tvil om at OECDs DAC-komité er i ferd med å gjøre omfattende endringer i hva som kan defineres som bistand, og hva OECD-landene da kan bruke sine bistandsbudsjetter til, sier Griffiths til Dagens Perspektiv.

Det er særlig to endringer han frykter konsekvensene av dersom de går igjennom:

• «Tied aid»: At en stadig større andel av bistanden blir bundet opp med betingelser
• Bistand som subsidiering av næringsliv: At de nye private instrumentene fører til at bistandspenger blir brukt til å subsidiere næringslivet i giverlandene gjennom statlige lån og garantier.

Bundet bistand

«Tied aid», eller bundet bistand, innebærer gjerne at midlene er bundet opp til leveranser av produkter eller tjenester fra giverlandet. Binding av bistanden fratar samtidig mottaker muligheten til fritt å velge leverandør. Dette åpner altså opp for at for eksempel norske næringsaktør «får» store kontrakter i et utviklingsland som en del av den bistanden regjeringen yter til det aktuelle landet.

Ved å åpne for mer bruk av «private instrumenter» risikerer man også at mer av bistanden blir bundet, mener Griffiths og Eurodad. Blant annet ved at det vil hefte betingelser for hvilke selskaper som får kontrakter i et utviklingsland dersom store næringsprosjekter knyttes tettere opp til bistandsmidler.

– De fleste land mener at tied aid er uheldig. Like vel vil ikke OECD foreslå retningslinjer som skal hindre dette. I stedet mener de at det er noe man kan se på 'i ettertid'. Det holder ikke, mener direktøren i Eurodad, Jesse Griffiths.

«Private instrumenter»

Det er godt mulig at OECD-landene ikke blir enige om noen nye retningslinjer for bistand og «private instrumenter» allerede på møtet i dag. Men OECD har uansett hatt et håp om å komme til enighet i løpet av dagen. OECD er styrt av konsensus, og det er til sjuende og sist opp til de nasjonale regjeringene og parlamentene å eventuelt implementere OECDs anbefalinger i egen politikk.

Men OECD har sterk innvirkning som premissleverandør for poltikk. Blir 36 land enige på OECDs faglige bakrom, er det lett for politikerne å følge opp. Dagens Perspektiv har fått tilgang til det dokumentet som skal diskuteres på møtet i Paris, og på møteinnkallelsen som følger dokumentet med en rekke ulike forslag, står det at «Dette dokumentet er gjenstand for diskusjon og godkjennelse». Ifølge dokumentet går det fram at OECD ønsker er at de enkelte medlemslandene i kan «føre» ulike former for subsidier av vestlige lands næringsvirksomhet i utviklingsland som «bistand». Det kan være statlige garantier, lån, avkastning på investeringer som er subsidiert av staten og lignende.

Så om ikke det handler om politiske vedtak allerede nå, håper nok OECD-landene å komme til en gjensidig forståelse om hvor de vil.

Det er et sted Eurodad er redd består av bistandspenger i form av subsidier og garantier til nasjonale selskaper som våger å investere i utviklingsland.

Mindre til helse og utdanning

Eurodad-direktør Griffiths er klar på at konsekvensene av det OECD nå forsøker å få til, vil føre til at tradisjonelle bistandsområder som helse og utdanning får en mindre del av kaka, mens private, vestlige selskaper får mer.

– Men næringsutvikling er jo særdeles viktig for vekst og utvikling i et land? Er det ikke bra å stimulere til mer av det?

– Jo, næringsutvikling er ekstremt viktig. Men skal man bruke offentlige bistandsmidler til å subsidiere vestlig næringslivs investeringer i utviklingsland? spør Griffiths. Han mener nei. Jesse Griffiths frykter at de aller fattigste landene vil lide under et slikt skifte i vestlig bistandspolitikk.

– Mer av bistandsmidlene vil kunne gå til fremvoksende økonomier og såkalte mellominntektsland, da de har en bedre infrastruktur og er tryggere å investere i for næringslivet enn i de aller fattigste landene.