Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986, står fortsatt som et dystert monument over verdens til nå verste sivile atomkatastrofe. I dag har området flere dyr og planter enn det hadde mens kraftverket var i drift.

Foto

NTB Scanpix

Nytenkning om strålefare: Pasienter bader i radon

Publisert: 28. april 2016 kl 10.38
Oppdatert: 28. april 2016 kl 10.38

30-årsmarkeringen av Tsjernobyl kom og gikk. Og en oppsummering av de beste kunnskapsartiklene fra markeringen peker i samme retning. Det er flere dyr og planter rundt kraftverket i Ukraina nå enn før. Folk i nærheten fikk litt oftere kreft, men de fikk en form for kreft som er forholdsvis håndterbar. Utover det er ikke tallene krystallklare på om ulykken har vært skadelig. Til nå har man heller ikke opplevd store helserelaterte konsekvenser fra Fukushima, dersom man ser bort fra teamet som jobbet med å stoppe selve nedsmeltingen.

Har vi overvurdert de helsemessige farene ved stråling?

Radon

Ifølge Statens strålevern stammer det klart største bidraget til den gjennomsnittlige stråledosen i den norske befolkningen fra den naturlige gassen radon i inneluft. Det går frem av strålevernsrapporten for 2015. 

Anbefalingen fra myndighetene er at det skal være så lave radonnivåer som praktisk mulig. I flere år har man derfor undersøkt radon-stråling i hus og på tomter. Det er faktisk er spørsmål om liv og død. I følge verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. I 2014 anslo man at radon i boliger forårsakte rundt 300 årlige lungekreftdødsfall i Norge. 

Skulle man oppdage at man bor i et hus med høye radonnivåer, er det flere tiltak man kan innføre som reduserer faren. 

Sundt med små doser?

Saken fortsetter under annonsen

Men spørsmålet er hvor stor faren egentlig er. Stadig flere eksperter spør seg nå, ifølge det tyske magasinet Der Spiegel, om vi har overvurdert farene ved stråling. I hvert fall så lenge dosene er små. 

I spa-avdelingen i Bad Kreuznach i den tyske delstaten Rhineland-Palatinate, kan badegjester tusle rundt i gamle gruver fulle av radon-gass. Og pasienter med kroniske lidelser som astma, gikt og psoriasis sverger at de føler seg bedre i måneder etterpå.

Det finnes også forskning som støtter pasientene i sitt syn. Det er på ingen måte slik at forskerne er klare til å konkludere med at små doser radon-eksponering er direkte sundt, flere eksperimenter er nødvendig før man gjør det, men så langt peker flere eksperimenter på at små doser har visse helseeffekter. 

Radiobiolog Claudia Fournier ved Helmholtz senter for forskning på tung-ioner leder forskningen som ser på positive sider ved stråling. De første resultatene peker i retning av at pasienter som har badet i radon har blod med færre tegn til betennelse. Det er også tegn til at hardt arbeidende immunforsvaret til disse pasientene, roer seg ned. 

Kunnskapshull

I dag er forskningen klar på at de fleste doser skadelig stråling blir farlig fra en relativt høy dose (100 millisieverts), men dette er om lag 50 ganger høyere enn det man vanligvis utsettes for av såkalt bakgrunnsstråling. Under dette nivået er man mindre sikker på hva som egentlig foregår. Det kan tenkes at også dette er skadelig, men det vet man ikke fordi mye av forskningen på de skadelige sidene ved stråling er utført på nedslagsfeltene i Hiroshima og Nagasaki, hvor strålingen var veldig høy.

– Vi vet rett og slett ikke hvordan kroppen reagerer på svakere stråling, sier Werner Rühm til Spiegel. Han er leder ved Instituttet for strålevern nær München.

Saken fortsetter under annonsen

Radioaktiviteten i regionen rundt Fukushima holdt seg relativt lav etter ulykken. Det er ikke målt høyere nivåer enn 50 millisieverts i de aller verste områdene, og 10 millisieverts har vært målt i områdene rundt. 

Flere av forskerne Spiegel har snakket med håper nå at man klarer å vise med enda flere eksperimenter at små doser stråling kan være bra for cellene.