Nye klimatiltak har uviss effekt
Bare noen få av tiltakene har en tallfestet effekt. Samlet sett vil disse føre til at utslippene av klimagasser i 2020 blir mellom 0,5 og 0,7 prosent lavere enn de ellers ville vært, ifølge beregningene fra Klima- og miljødepartementet.
For 16 av de i alt 20 tiltakene som listes opp, har det ikke latt seg gjøre å beregne effekten sikkert.
«Gode grunner»
Det er «gode grunner til dette», skriver Klima- og miljødepartementet. I flere tilfeller er det snakk om justeringer i eksisterende tiltak. Disse justeringene er det vanskelig å måle den nøyaktige virkningen av. I andre tilfeller påvirkes utslippene av flere tiltak samtidig, slik at det er vanskelig å beregne effekten av hvert enkelt.
Det er likevel sannsynlig at tiltakene vil påvirke utslippene, selv om det ikke kan måles nøyaktig hvor mye, understrekes det i rapporten.
– Disse regnestykkene er ikke enkle, og derfor har vi lagt oss på en konservativ linje i innrapporteringen til FN, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
Norge fører bare opp de mest vanntette tallene, forklarer han. Anslag som er mer spekulative, utelates fra FN-rapportene.
Uforutsigbar utvikling
Noen satsinger er det rett og slett for vanskelig å beregne effekten av, ifølge Helgesen. Det gjelder for eksempel pengene som går til teknologiutvikling gjennom Enova og Innovasjon Norge.
– Vi kan jo ikke forutse hvilke teknologiprosjekter Enova kommer til å gi penger til. Vi kan heller ikke forutse hvor suksessfulle Enovas eller Innovasjon Norges prosjekter vil være, sier Helgesen.
Det teknologiske skiftet er uforutsigbart, påpeker han.
– Hvis du for fem eller ti år siden hadde sagt at det kom til å være 70.000 elbiler i Norge i år, og at én av tre elbiler i Europa ble solgt i Norge, så ville veldig få ha vært i stand til å spå det. Utviklingen har gått mye raskere enn vi forestilte oss.
Utslippene øker
Men utviklingen går ennå ikke raskt nok til å få utslippene vesentlig ned. De siste framskrivningene tyder på at de norske utslippene av klimagasser i 2020 vil ligge 3,2 prosent høyere enn nivået i 2014.
– Miljødirektoratet har sagt at utslippsbanen kan komme til å peke oppover både i 2015, 2016 og 2017. Det jobber vi for å snu, men beslutningene som ligger til grunn for framskrivningene, ligger mange år tilbake i tid, sier Helgesen.
Det er spesielt utslippene fra produksjon av olje og gass som ventes å øke de kommende årene. På fastlandet er det ventet at utslippene vil ligge nokså flatt, selv om både befolkningstallet og økonomien fortsetter å vokse.
Framskrivningene er ikke blitt justert for de nye klimatiltakene som er kommet på plass etter våren 2014.
Fakta om nye klimatiltak siden regjeringsskiftet
- Grunnavgiften på mineralolje økte med 50 prosent i 2014. Det er ventet at dette vil gi en utslippsreduksjon på 50.000– 100.000 tonn i 2020.
- CO2-avgiften på mineralolje økte i 2014 og 2015. Det er ventet at dette vil gi en utslippsreduksjon på 100.000– 150.000 tonn i 2020.
- Avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økte i 2014, 2015 og 2016.
- Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging har årlig fått økt sin kapital. Pengene går blant annet til tiltak gjennom Enova.
- Strengere energikrav for bygg ble innført i 2015.
- Støtten til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har økt hvert år siden 2014.
- CO2-utslipp er blitt tillagt økt vekt i engangsavgiften på biler. Avgiftsfordelene for elbiler og andre utslippsfrie biler fortsetter ut 2017.
- Omsetningskravet for biodrivstoff økte fra 3,5 til 5,5 prosent i 2015. Dette ventes å gi en reduksjon i utslippene på 120.000 tonn i 2020.
- Midlene til gang- og sykkelveier har økt.
- Belønningsordningen for kollektivtrafikk er styrket.
- Investeringene i jernbanen har økt.
- En ny støtteordning er kommet på plass for å stimulere til at husdyrgjødsel leveres til biogassanlegg.
- Midler er lyst ut gjennom Innovasjon Norge til en pilotordning for biogassanlegg.
- Innovasjon Norge har fått midler til å satse på ny teknologi og miljøvennlige løsninger i skipsfarten.
- Bevilgningene har økt til flere forskjellige tiltak som skal gi økt opptak av klimagasser i skog og myr i Norge.
(Kilder: Klima- og miljødepartementet, UNFCCC)