Ny kurs for EU

Wolfgang Schäuble, Tysklands mektige finansminister, uttalte for en tid tilbake at det vil få store konsekvenser både for EU og Storbritannia om det ble et flertall for «brexit» i folkeavstemningen.  Selv om det blir et lite flertall for at Storbritannia fortsatt skal være med i EU, mente han det ville være en advarsel til EU om «not to continue with business as usual». Når det ble flertall for at Storbritannia skal melde seg ut, kan det være strategen Schäuble ser for seg en aldri så liten revolusjon.

Det første Marine Le Pen fikk sagt etter hun våknet i dag tidlig, var at det må arrangeres en folkeavstemning om Frankrike skal fortsatt skal være med i EU. Tidligere har hun nøyd seg med å si at hun ønsker euroen dit pepperen gror. Etter alt oppstyret som vil følge av «brexit» kan hun komme til å styrke sin stilling framfor presidentvalget neste år. I Nederland har Geert Wilders for lenge siden krevd en folkeavstemning om EU. I dagene framover må vi regne med det kommer krav om «exit»-avstemninger også i andre land.

Når et parti med rimelig stor oppslutning i et land krever folkeavstemning, er det ikke enkelt for de andre partiene å være konsekvent imot. Ingen vil ha på seg at de ikke vil la folket avgjøre et viktig spørsmål. I Storbritannia presset både nsjonalistpartiet UKIP og sterke krefter i hans eget konservative Tory-parti David Cameron til å legge opp til en folkeavstemning. Det samme kan komme til å skje i Frankrike, i Nederland og i andre EU-land.

Smuldre opp

EU kan smuldre opp hvis at flere land melder seg ut. Hvis Frankrike skulle komme til å melde seg ut, faller EU sammen som et korthus. Det er sannsynligvis dette Schäuble ser. Det er dessuten skapt så pass stor usikkerhet rundt EU at de nå står i fare for å miste sin styringsfart.

Europa klarer ikke løse utfordringene vi står overfor uten et forpliktende samarbeid. Men det må skje på andre premisser enn dagens EU

Det kan til og med være at byråkratene i Brussel innser at EU må legge om kursen for at ikke EU skal smuldre opp. Den eneste kursendringen som gir mening, er å flytte makt fra Brussel til nasjonalstatene.  Det velgerne i land etter land reagerer mot, er EU som et overnasjonal konstruksjon.

Med euroen har EU tatt et langt skritt mot en union. Spørsmålet er hvordan en kan få avviklet euroen uten at det får dramatiske konsekvenser for økonomien i Europa. Det har nok Wolfgang Schäuble alt gjort seg sine tanker om. Tyskland kan klare seg godt med å få tilbake sin sterke mark. Frankrike, Italia og Spania kan imidlertid være tjent med å fortsette med euroen.

Frankrike var en pådriver for å innføre euroen. Tyskland gikk med på det, men de har samtidig passet som en smed på at EU har ført en økonomisk politikk som har vært i Tysklands interesser. Tyskland er klar for å sette fortgang i prosessen med å fullføre unionsprosessen, men på en betingelse; at det skal føres en stram økonomisk politikk. Det spørs om Frankrike vil være rede til å innordne seg en budsjettdisiplin etter tysk mønster. Det er så pass sterk EU-motstand i Frankrike at det er vanskelig å tenke seg at de vil løfte unionsfanen høyt i denne situasjonen.

Smertefulle valg

Strategi handler om å foreta smertefulle valg. EU har nå gått på sitt største nederlag. Skal de oppgi visjonene og strategien de har fulgt de siste årene eller skal en samle seg om et krafttak for å få iverksatt det de har trodd og arbeidet for? Det er tungt å erkjenne nederlag og å gi seg før en har tapt alt.

EU bør erkjenne at det ikke er bred nok oppslutning om den kursen de har fulgt de siste årene. EU er i en situasjon der de må ta et tap og endre kursen for ikke å tape enda mer.

EU og Storbritannia må forhandle om en handelsavtale. Dette blir krevende forhandlinger, men det er ingen grunn til å tro at ikke resultatet skulle bli til å leve med for alle parter.

Hvilke konsekvenser dette får for Norge, er det umulig å si noe om nå. Regjeringen og ja-partiene håpet britene vil fortsette i EU. Erna Solberg beklager at det ble flertall for utmeldelse, men hun sier ikke noe om hva dette betyr for EU.

Norske politikere bør blande deg inn i debatten om hvilke konsekvenser britenes utmeldelse bør få for Europa. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre bør gå inn for at EU utvikler seg i en retning som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt. Vi trenger ikke starte debatten om EØS-avtalen nå. Det blir for nærsynt. Nå bør debatten handle om hvordan EU bør utvikle seg for at en skal kunne bevare det samarbeidet som er bygget opp gjennom årtier. Europa klarer ikke løse utfordringene vi står overfor uten et forpliktende samarbeid. Men det må skje på andre premisser enn dagens EU.