NRK alene på arenaen

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har bedt Mediemangfoldsutvalget under ledelse av Knut Olav Åmås å prøve seg på et aldri så lite under. Det går ut på å komme opp med en modell for hvordan TV2 kan overleve som allmenkringkaster innen en måned. Planen var at utvalget skulle arbeide i ro og fred fram til 1. mars og da legge fram et forslag for hvordan mediene skal finansieres framover. De tunge aktørene er med i utvalget, og de er uenige om det meste. Åmås har fått jobben med å lirke fram en del enighet.

Mediekrisen eter om seg i økende tempo. Riktig ille er det i TV2 som ikke har tatt bryet med å søke om å få forlenge konsesjonen som allmennkringkaster når den løper ut ved årsskifte. Opposisjonen på Stortinget har fått det for seg at TV2 må reddes som allmennkringkaster nær sagt koste hva det koste vil, i alle fall vil Ap spa opp flere hundrere millioner, like mye som alle avisene tilsammen får i pressestøtte. Men er det i det hele tatt mulig å gi en kommersiell kanal hundrevis av millioner kroner i statssøtte? Hvordan kan det gjøres – og hvordan bør det gjøres? Det er det de utvalget er blitt bedt om å gi et svar på innen en måned. Kulturministeren har liten tid. Stortinget forventer at hun legger fram saken før jul. TV2 har enda dårligere tid enn ministeren.

Kommersiell lillebror

I 24 år har TV2 vært NRKs kommersielle lillebror, og på flere områder har de tilbudt NRK god konkurranse. Nå vrimler det av TV-kanaler, annonseinntektene faller og TV2 må konsentrere seg om å tilby seerne det de vil ha. Det som gir penger i kassa.

I dag lanserer Finn H. Andreassen, som har vært sjef både i NRK og TV2, en ny modell for kommersiell kringkasting.

– Det er viktig at NRK ikke blir alene med å forsyne det norske folk med informasjon, debatt og kritisk journalistikk. Men lag heller en ny tv-kanal med statsstøtte istedenfor å gi penger til TV 2, skriver Andreassen på Kampanje. Han vil ta ti prosent av NRKs lisensinntekter, rundt 500 millioner kroner, dersom politikerne ikke har «nye» penger til mediestøtte. Han tror det er mulig å lage en forretningsmodell i samarbeid med avisene, der en bygger opp nyhets- og informasjonstjeneste på andre plattformer, som mobil og web, og dermed bygge brukerdata, som kan utnyttes i reklameøye med.

Det spørs om en ny kanal for debatt og undersøkende journalistikk vil bli noen suksess. Det er ikke akkurat mangel på kanaler som preger markedet. Noen må ha interesse av å drive dette selskapet uten å kunne ta ut utbytte ut over bankrente. TV2 er en kommersiell aktør som betaler utbytte til sine eiere. Derfor er det bortimot utelukket at staten kan gi direkte støtte til TV2. Da må de i tilfelle opphøre å betale utbytte. Slik er det for de avisene som mottar pressestøtte.

Nyhetskanalen

Det er mulig det kan finnes en løsning der TV2 skiller ut Nyhetskanalen og lar den bli en kanal for debatt og undersøkende journalistikk. Hvis den blir organisert som et eget aksjeselskap heleid av TV2, kan de motta støtte. Men først må en konsesjon lyses ut, Nyhetskanalen må søke og bli valgt.

Hvis ikke TV2 får statsstøtte eller en del av NRK-lisensen, kommer TV2 til å flytte fra Bergen og ende opp som er kommersiell TV-kanal. Tidligere TV2-sjef Alf Hildrum aner i hvilken retning det går når han snakker høyt om at det kan bli aktuelt å flytte fra Bergen for å få ned kostnadene.

Hvis politikerne vil ha mer undersøkende journalistikk og debatt, kan de opprette en fond som kan støtte medier som vil satse på dette. Men det er ikke det samme. Det tiltalende med Finn H. Andreassens forslag, er det det etableres et tungt og seriøst alternativ til de kommersielle kanalene. Men det koster å etablere et «Dagsnytt 18» på TV hver kveld. Og får det ikke mange nok seere, blir det ikke et alternativ til NRK. Det spørs om det er mulig å hoste opp noe alternativ til at NRK bli det eneste alternativet til de kommersielle kanalene.