Norsk lov gjelder ikke for alle norske sjøfolk i norske farvann.
Ber om strakstiltak for å sikre «norsk lov i norske farvann»
På forsommeren ble en oppsigelsessak som omhandlet den norske styrmannen Kjell-Atle Fredheim, som jobbet på et utenlandsk registrert skip, behandlet i Høyesterett. Retten tok stilling til om det er arbeidslovgivningen i Norge eller i flaggstaten Antigua og Barbuda som regulerer ansettelsesforholdene på skipet. Den 14. juni fikk arbeidsgiver Eimskip Norway medhold. Høyesterett konkluderte med at saken ikke kunne avgjøres i en norsk domstol, fordi skipet var registrert i utlandet.
Norsk lov gjelder dermed ikke på utenlandskregistrerte skip, selv om både arbeidstaker og arbeidsgiver er norsk, arbeidet hovedsakelig utføres i Norge og den ansatte skatter til Norge. Ifølge Høyesterett er fartøyets flagg avgjørende for lovvalget, selv om den anerkjenner at Antigua og Barbuda er oppført som bekvemmelighetsflagg (se faktaboks) av Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen.
«Tette hullet»
Nå ber sjømannsorganisasjonene, sammen med LO og Unio, næringsminister Monica Mæland ta grep. Fredag sendte de brev til næringsdepartementet:
«Dommens utfall innebærer at enkelte arbeidstakere i Norge ikke er underlagt norsk lov. Resultatet er etter vårt syn sterkt urimelig og vi ber om at næringsministeren tar initiativ til å tette dette hullet og sørger for at norsk lov gjelder for alle norske arbeidstakere».
Brevet er signert LO-leder Gerd Kristiansen, Unio-leder Ragnhild Lied, Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund, Hans Sande i Norsk Sjøoffiserforbund og Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund.
De ber om en rekke strakstiltak og, på sikt, en lovendring, for å sikre at sjøfolk som bor i Norge, som har norsk arbeidsgiver og som arbeider i norske farvann, får sikret sine rettigheter på lik linje med andre norske arbeidstakere.
Bekvemmelighetsflagg
Fordbunds- og hovedorganiasjonslederne mener det er feil at en arbeidstaker som er bosatt i Norge, som jobber for et norsk rederi eller en norsk arbeidsgiver på kontrakt som gjelder for norsk kontinentalsokkel eller langs norskekysten, må arbeide under lover som gjelder i land som tilbyr såkalte «bekvemmelighetsflagg».
«Dette er bekvemmelighetsflagg som også norske rederier velger å flagge sine skip under når de opererer i norske farvann, primært for å unngå norsk lov og norske lønnsvilkår», heter det i brevet.
Fremmede flagg norsk farvann
- Det er rundt 30 000 norske sjøfolk totalt i norske farvann.
- Rundt 1700 norske sjøfolk jobber på skip under andre lands flagg i norske farvann. Ifølge Sjøoffiserforbundet anvender 60 prosent av alle fartøy som opererer langs norskekysten fremmede flagg. På norsk sokkel er 9 av 10 skip norskkontrollerte, men bare 7 av 10 fører norsk flagg.
- Stadig mer av aktiviteten langs norskekysten og på norsk sokkel skjer med skip under utenlandsk flagg.
- En rekke stater tilbyr såkalte bekvemmelighetsflagg, som kan benyttes på skip med eiere fra et annet land. Motivasjonen for å benytte seg av disse flaggene kan være å oppnå lavt lønnsnivå og lav eller ingen skatt til flaggstaten.
- Panama, Liberia og Bahamas er blant landene som tilbyr bekvemmelighetsflagg.
Kilde: DN, Norsk Sjømannsforbund/Internasjonale Transportføderasjonen/Rederiforbundet
LO, Unio og sjømannsorganisasjonene bekymrer seg over at når flaggstater regulerer arbeidsforholdet, kan det åpne for mer midlertidighet, og blant annet begrense arbeidstakernes rett til sykelønn og permisjon.
«Det er også et bekymringsfullt at verken den norske arbeidsgiveren i Haugesund eller Bergen, eller den norske arbeidstakeren på Karmøy har noen som helst kjennskap til flaggstatens regler som skal regulere avtalen dem imellom. Det er langt på vei satt i gang et spill hvor ingen av partene kjenner spillereglene. Dette skaper usikkerhet, medfører urimelighet og er alt annet enn forutsigbart», skriver de i brevet.
Særegen rettslig situasjon
Avsenderne av brevet til næringsministeren mener at den rettslige situasjonen som har oppstått etter Høyesterettsdommen, er særegen i europeisk sammenheng. De viser til EUs Roma I-forordning, som innebærer at en arbeidstaker ikke kan stilles dårligere rettslig sett enn reglene i det landet vedkommende jobber i.
Høyesterett annerkjente at arbeidsforholdet for styrmannen Kjell-Atle Fredheim faller inn under Roma-forordningen, siden han er norsk statsborger, bosatt i Norge og for det meste har jobbet i norsk farvann. «Arbeidsforholdet har ingen reell tilknytning til flaggstaten Antigua», heter det i avgjørelsen.
Men siden Roma-forordningen faller utenfor EØS-avtalen er ikke Norge forpliktet til å implementere direktivet.
– Da har vi heller ikke mulighet til å ta saken videre til EØS-domstolen desverre, forklarer Terje Hernes Pettersen, leder i Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat.
Stadig flere skip registreres i NIS
Norges Rederiforbund mener utvikingen går i riktig retning fordi flere skip nå «flagges hjem» i form av at de registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Hovedformålet med registeret er å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, bedre konkurransevilkårene for norsk registrerte skip i utenriksfart og opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk.
– Skipsfarten er en global næring og flaggvalg er i stor grad styrt av skipsregisterets nivå på kvalitet og service, tilgjengelighet, pris, og ikke minst særkrav i regelverk og praksis, skriver Tove Åstasund Iversen, kommunikasjonsrådgiver i Rederiforbundet.
Så langt i 2016 er 66 skip flagget «hjem» til NIS, og i 2015 ble 58 skip NIS-registrert.
