Både NHO og LO, her ved ledere Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen, er dypt bekymret for utviklingen i den norske sysselsettingsraten.
NTB scanpix
Arbeidslivets organisasjoner slår alarm: Stadig færre av oss jobber
Det er rekordstor avstand mellom Nav sine registrerte arbeidsledighetstall og SSBs arbeidskraftundersøkelsestall (AKU-tall). Men begge er i ferd med å flate ut, noe makroøkonomer i norske meglerhus gjennom sommeren har tatt som et tegn på at bunnen i norsk økonomi snart er nådd.
Positiviteten er imidlertid ikke like stor i det organiserte arbeidslivet. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden viser i tur og orden til at sysselsettingsraten - andelen av befolkningen i jobb - har dalt jevnt og trutt helt siden den umiddelbare oppturen etter finanskrisen.
Først ute var LO, da de under forrige ukes presseseminar omtalte utviklingen i norsk sysselsetting som et «historisk brudd». Helt siden kvinnene inntok arbeidsmarkedet på 70-tallet har det norske arbeidsmarkedet - med enkelte justeringsperioder - opplevd positiv utvikling, påpekte de. Norge har vært et selvsagt innslag på toppen av verdens sysselsettingstrone. Nå, med høy innvandring og dermed høy befolkningsvekst, risikerer Norge å bli middelmådig.
– Det som er slående nå er at alle tenker seg at Norge ligger på topp. Og det har nesten vært 100 prosent riktig – det er bare Island og kanskje Japan som har ligget over gjennomgående. Vi har iallefall ligget i den øvre delen. Og det gjør vi fortsatt. Men vi ser at vi ikke er så enestående lenger. Svenskene har nå tatt oss igjen, uttalte LOs sjeføkonom Stein Reegård.
Samstemt arbeidsliv
I dagens Klassekampen henger arbeidsgiverorganisasjonen Virke seg på. Der påpekes det at Luxembourg for øyeblikket er det eneste landet i Europa med dårligere utvikling i sysselsettingsraten enn Norge.
– Tallenes tale er at Norges posisjon på sysselsettingstoppen er truet. Vår velferdsmodell krever at vi har en høy andel i jobb, og politikere og bedrifter må analysere hva som må gjøres for å skape flere jobber, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen til avisen.
Befolkningsveksten i Norges ligger på rundt 50.000 personer i året, mens sysselsettingen de siste årene kun har vokst med et par tusen. I 2016 går det mot en nedgang i antall personer i jobb.
– Det nye er at vi ikke kommet oss oppover igjen etter finanskrisen. Snarere andre veien. Det er en lang historisk trend som er brutt, og går den gæærne veien. Det er overraskende for mange at Tyskland nå nesten er oppe på vårt nivå, og det samme med Storbritannia, sier Reegård, men legger til at statistikken fra disse landene må tas med en klype salt fordi de ikke reflekterer at jobbene i Tyskland ofte er dårlige, og at Storbritannia driver med et så stort underskudd at «det grenser til juks, og tvilsomt er bærekraftig i lengden.»
– Poenget er at vi er i ferd med å detroniseres. Og hvis det går for seg lenge, så er vi kanskje snart nede midt på treet. Dette er det mest grunnleggende: arbeidsløshetsproblemet og de sosiale sidene ved det, og bærekraften i modellen. Det er andelen i jobb av totalen som gjelder. Det spiller ikke en så stor rolle hvor mange vi er, men det er brøken – hvor mange som er i jobb, og hvor mange som ikke er det, som er langsiktig avgjørende for et lands økonomi, slår han fast.
Unge
Også NHO er enig i at sysselsettingsraten er «et nyttig supplement til arbeidsledighetsstatistikken».
– Et bærekraftig velferdssamfunn er helt avhengig av at flest mulig er i jobb, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO, Kristina Jullum Hagen.
Hun fremhever de samme bekymringene som LO har, spesielt knyttet til sysselsettingen av unge - som i en årrekke har vært svært lav.
– NHO er spesielt bekymret for at sysselsettingen blant unge synker. Tall fra Frischsenteret tyder på at særlig unge menn fra lavinntektsgrupper sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Dette er en utfordring som fortjener målrettede politiske tiltak. Det er mange unge, omtrent 70,000, som verken er i jobb eller utdanning, sier hun.
