Norge knytter seg til EUs finanstilsyn
SVs rutinerte utenrikspolitiker stemte nemlig for forslaget han var mot.
– President, jeg stemte feil, erkjente en angrende Solhjell.
– Skal vi ta det en gang til? spurte stortingspresident Olemic Thommessen (H) og ble møtt med latter i salen.
Med Solhjells oppklaring ble utfallet at 136 representanter stemte for og 29 mot regjeringens forslag til hvordan Norge bør knytte seg til EUs finanstilsyn. Fire var fraværende.
Regjeringen fikk dermed det nødvendige tre firedels flertall for lovendringen, som innebærer suverenitetsavståelse og grunnlovsendring.
EU-skeptikere finnes både i Ap og Frp, men begge partiers stortingsgrupper stilte seg enstemmig bak forslaget. Representantene fra Sp, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne stemte mot forslaget og fikk støtte fra Venstres André Skjelstad.
Det betyr at det heretter blir EFTAs overvåkingsorgan ESA som får oppgaven med å kontrollere at norsk finansnæring overholder EU-reglene.
Blir underlagt ESA
Senterpartiet har store problemer med både saksbehandlingen og selve innholdet i regjeringens løsning.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det ikke blir noen «reelle vurderinger» knyttet til beslutninger som berører Norge. Det skyldes at det er én mann som skal gjøre ESAs vurderinger, opp mot EUs system med over 600 ansatte, påpeker han.
– Det bekrefter at det er rene kopivedtak, at det er en omgåelse av Grunnloven som vi nå blir invitert til å gjøre, sa han.
Saksordfører Irene Johansen (Ap) viste til at saken for Norges del har vært kjent siden EUs finanstilsynssystem ble opprettet i 2010. Allerede da ble saken ansett som EØS-relevant, altså at den ville gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen.
Underskrifter
Nei til EU mener den norske tilslutningen til EUs finanstilsyn via ESA er en omgåelse av Grunnloven og går på tvers av folkemeningen.
Et opprop mot endringen er undertegnet av flere enn 12.000 personer, men finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun er trygg på at løsningen ivaretar norske interesser på en god måte.
– Løsningen som er funnet, innebærer at det aller meste av tilsynet med norsk finansnæring fremdeles skal utføres av det norske Finanstilsynet, framholder hun.
Ifølge Jensen er det kun på et «svært begrenset område» at myndighet overføres myndighet til Brussel.
– Dette gjelder tilsyn med kredittvurderingsbyråer og noen typer registre for verdipapirtransaksjoner, som er institusjonstyper som vi ikke har i Norge i dag, sier hun.