Norge har en annen kultur for innovasjon enn Sverige og Finland

De fleste internasjonale sammenligninger av lands evne til å skape ny vekst kommer sørgelig til kort. Ofte handler det om å samle sammen antall patenter, og kanskje forsøke å si noe om utdanningssystemet og hvor mange forskere som jobber med spennende prosjekter. Kort sagt er det vanskelig å peke ut land skiller seg markant ut.

 

Men i en fersk global undersøkelse utført av tenketanken Information Technology and Innovation Foundation har man gått annerledes til verks. Ikke bare går det frem at innovasjonsarbeidet i Norge skiller seg fra det i Sverige og Finland. Rapporten har klart å danne seg et klart bildet av innovasjonsarbeidet i hele 56 land uten å ty til de støvete statistikkene. For eksempel blir det klart at land kan bidra både positivt og negativt til utvikling og fremskritt for alle land samlet.

 

Finland og Sverige i tillegg til tigerøkonomiene i Singapore og Sør-Korea bidrar mest positivt til global innovasjon. Mens India, Indonesia, Argentina, Kina og Thailands økonomier bidrar minst. 

 

For Norge er rapporten kanskje litt nedslående lesning. Mens Norge ligger på en relativt respektabel 13. plass på en kåring over lands innovasjonsevne og bidrag til global innovasjon, ligger vi langt bak Sverige og Finland.

 

Og kanskje mest interessant i rapporten, mens Sverige og Finlands økonomier omtales om Schumpeterianske, blir den norske beskrevet som typisk for det europeiske kontinentet. Med Schumpeteriansk mener rapport-forfatterne at landet holder seg med en innovasjonspolitikk som har ingredienser av svært generøse offentlige forskningsprogrammer, høy satsing på utdanning, og innovasjonsrettede skattesystemer. Europeisk kontinental innvasjonspolitikk høres kanskje ikke like flatterende ut. Den beskrives som ikke ulik Schumpeteriansk, men bare litt mer passiv. Land som Norge, Østerrike, Sveits, Belgia, Frankrike, Tyskland og Portugal puttes i denne båsen. Rapporten peker på Norges priskontroll på legemidler som en årsak til at landet ikke bidrar mer til global innovasjon. 

 

På en rangering kommer likevel Norge helt på topp. Ingen land bruker mer penger per student enn vi gjør (justert for kjøpekraft).