Norge dårligst i Europa på lungebetennelse og kols

OECD-rapporten som ble publisert i november, rangerer helsevesenet i de 35 samarbeidslandene. I en norsk kommentarrapport signert forsker Ingrid Sperre Saunes ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet er resultatene gruppert i tre deler for å vise hvor norsk helsevesen plasserer seg.

Norge havner i den beste gruppen på flere områder, blant annet forventet levealder ved fødsel og ved 65-års alder. Spedbarnsdødeligheten er lav, mens nordmenns egenvurderte helse er høy.

Best på livmorhalskreft

Norge havner også i gruppen land med lavest dødelighet av hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft.

– Det eneste landet som har bedre resultater for behandling av hjerteinfarkt enn Norge, er Italia, forteller Ingrid Sperre Saunes.

– Vi er det landet som har registrert høyest overlevelse ved livmorhalskreft, og vi er rett bak Sverige når det gjelder femårsoverlevelse ved brystkreft. Ved tykk- og endetarmskreft har vi en overlevelse som er noe over gjennomsnittet for EU-landene, forteller Saunes videre.

Ved behandling av hjerneslag er det bare Finland som kan vise til lavere dødelighet på sykehus. Utenfor sykehus krabber også Sveits forbi Norge, men her er vi uansett blant de beste i Europa.

Mye klamydia og gonoré

Men Norges helsetilstand kan bli bedre på en rekke områder. Vi havner midt på treet når det gjelder forekomst av kreft, antall selvmord og forekomst av hiv og syfilis.

Norge er dårligst i klassen når det gjelder dødelighet av lungebetennelse og kols. Vi er også i bunnsjiktet når det gjelder forekomst av meslinger, kikhoste og hepatitt B, samt de seksuelt overførbare sykdommene klamydia og gonoré.

Saunes understreker at helsetilstanden i Norge i hovedsak er god sammenlignet med andre europeiske land. Det viser seg ikke minst i den forventede levealderen.

– Befolkningen i Sverige og Norge kan forvente flest leveår med god helse. I Europa for øvrig er forskjellene store, og de baltiske, sentral- og østeuropeiske landene scorer lavest, forteller hun.

Ventetid

OECD-rapporten viser for øvrig at ventetid på behandling i det norske helsevesenet kunne vært kortere. Det til tross for at Norge er blant landene med høyest andel leger, sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell.

– Vi bruker mye ressurser på helsetjenesten, og volumet og kapasiteten i den norske helsetjenesten er som i de andre nordiske landene. Vi scorer godt på innfasing av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten og på effektivitet. Det kan derfor synes som et paradoks at ventetidene ikke er kortere, mener Saunes.

OECD-undersøkelsen viser videre at andelen overvektige barn er lavest i Norge. Vi er også helt i front i arbeidet med å forebygge antibiotikaresistente bakterier. I Nederland foreskrives det minst antibiotika i primærhelsetjenesten i Europa, men Norge følger like bak.

– Danmark, Norge og Storbritannia er de landene der det forskrives minst andrelinjes antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten. Det totale forbruket av antibiotika er noe mindre i Sverige enn i Danmark og Norge, sier Saunes.