Dreamstime.
Nordisk nytenking om arbeidslivet
Den tidligere danske ministeren og EU-kommisæren Poul Nielson har utarbeidet en såkalt strategirapport om styrket nordisk samarbeid om arbeidslivet for Nordisk ministerråd. Tidligere er det utviklet slike rapporter om forsvarssamarbeid (i 2007) og helse (i 2009).
Nielsons rapport har 14 forslag til hvordan samarbeidet om nordisk arbeidsliv kan bli bedre. Da rapporten «Arbeidsliv i Norden – Utfordringer og forslag» ble presentert for Nordisk ministerråd i Helsinki denne uken fikk forslaget om obligatorisk etter- og videreutdanning for alle nordiske arbeidstakere mest oppmerksomhet.
Nilelson mener det nordiske arbeidslivet står overfor så omfattende utfordringer og endringer, at radikale tiltak må fattes.
– Det nordiske arbeidslivet står overfor utfordringer som ikke kan løses med små justeringer. Vi må tenke utenfor boksen, sier han, og etterlyser en radikal reform lik den som skapte det fellesnordiske arbeidsmarkedet i 1954.
En av de største utfordringene for nordisk arbeidsliv er å opprettholde den høye kompetansen, heter det i rapporten.
– Vi har for lengst gitt våre bar rett til obligatorisk grunnskole. Nå må vi gi voksne rett til obligatorisk etterutdanning, sier Nielson ifølge en artikkel i Arbeidsliv i Norden.
Nielsons forslag har allerede møtt motstand fra arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner. Særlig fordi han ikke har en klar formening om hvordan en slik reform kan finansieres.
Og skepsis ble også uttrykt fra den finske arbeidsministeren, som på vegne av Finlands presidentskap i Nordisk ministerråd, tok i mot rapporten.
– Begrepet «obligatorisk» minner om tvang. Jeg liker ikke tvang, sa Finlands arbeidsminister Jari Lindström, som like vel mente rapporten som sådan hadde mange «gode innspill».
Nielson har i alle fall skapt en begynnende debatt om utdanning og kompetanse i nordisk arbeidsliv. En av de tyngste stemmene i finsk arbeidsliv, Nokias styreleder Risto Siilasmaa, er på linje med Nielson. Siilasmaa foreslår at alle arbeidstakere må oppdatere sin kompetanse hvert femte år med et tre måneders opphold på skolebenken.
«Vi har for lengst gitt våre bar rett til obligatorisk grunnskole. Nå må vi gi voksne rett til obligatorisk etterutdanning»
Dårlig samarbeid om flyktninger
Et annet forslag i rapporten som kan skape debatt er forslag om en felles flyktning- og innvandringspolitikk. Nielson men det nordiske samarbeidet har vært svært dårlig på dette området.
– Sett utenfra har de nordiske regjeringers håndtering av problemet ikke styrket bildet av Norden som en region som skiller seg ut med et tett og velkoordinert samarbeid, skriver han i rapporten.
Kun hvis det kan skapes felles nordisk vilje og evne til å møte utfordringene med utgangspunkt i verdiene i den nordiske modellen kan innvandringen ende med å bli en positiv ressurs i de nordiske landene, mener Poul Nielson og skriver i sin rapport at «alt tyder på at det er bedre å gi nyankomne flyktninger og innvandrere rask adgang til å delta i arbeidslivet i kombinasjon med språkundervisning, i stedet for at de i årevis efter ankomsten bare skal «forberede» seg på arbeidslivet. 'Learning by doing' er et godt motto for integreringsarbeidet, skriver han.
14 tiltak
Følgende 14 tiltak kan styrke samarbeidet om nordisk arbeidsliv, mener Poul Nielson i rapporten «Arbeidsliv i Norden – Utfordringer og forslag»:
1. Færre grensehindre: De nordiske regjeringenes bør gi støtte til en felles nordisk studie av løsninger av som kan begrense grensehindre.
2. Politisk samarbeid om migrasjon: En mer omfattende og aktiv fellesnordisk politikk for å møte de utfordringene som flyktninger og migrasjon gir for den nordiske modellen.
3. Bedre arbeidsmarkedsstatistikk: De nordiske regjeringene må etablere en styringsgruppe for å sikre bedre kvalitet på de ulike landenes statistikk for arbeidslivet.
4. Tettere nordisk samarbeid om arbeidsmiljø: Mest mulig felles lovgivning på området og felles tiltak for bedre psykisk arbeidsmiljø.
5. Likestilling: Må gis tverrgående prioritert i samarbeidet om arbeidslivet.
6. Ide-katalog: Det bør utvikles en egen katalog med ideer for håndtering av fragmenteringen av arbeidslivet i både i Norden og internasjonalt.
7. Obligatorisk voksen og videreutdanning for alle: De nordiske regjeringene bør forplikte seg og med partene i arbeidslivet for å teste ut ulike modeller.
8. Politisk debatt: De spesielle utfordringer for jobbskaping i de vestlige delene av Norden må diskuteres politisk.
9. Mer politisk debatt: Flere politiske temadiskusjoner mellom de nordiske ministrene for om arbeidslivet.
10. Styrket nordisk byråkrati: Sekretariatet for Nordisk Ministerråd bør ha en mer større koordinerende rolle i utarbeidelsen og forberedelsene til ministermøtene.
11. Mer penger til samarbeid: Regjeringene må sikre finansiering av et mer ambisiøst nordisk samarbeid om arbeidslivet.
12. Felles utvalg i EU: De nordiske arbeidsministrene skal stå sterkere sammen om nordisk arbeidslivspolitikk i EU.
13. Samarbeid med ILO: Nordisk Ministerråd bør intensivere samarbeidet med ILO, bl.a. om bedre arbeidsmarkedsstatistikk internasjonalt og sørge for økt kunnskap om den nordiske modellen.
14. Stå sammen i OECD: Nordisk samarbeid på arbeidslivsområdet i OECD bør styrkes.
14 forslag: Den tidligere danske energiminister, utviklingsminister og EU-kommisær for utvikling og bistand, Poul Nielsen, har utarbeidet en såkalt strategirapport om styrket nordisk samarbeid om arbeidslivet for Nordisk ministerråd. (Foto: NTB-scanpix). 
