NOKUT: – Kan ikke stole på at resultatene gir et korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå

Lærerstudentenes resultater på vårens nasjonale deleksamen i matematikk var svært svake, og ble viet mye oppmerksomhet i media på førsommeren.

Resultatene, både på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå, var langt svakere enn resultatene på den nasjonale deleksamenen som ble avholdt i desember 2015: hele 37 prosent av kandidatene strøk, og kun 6,6 prosent fikk karakteren A eller B. Andelen kandidater som fikk A eller B høsten 2015, var 28,3 prosent, og andelen som strøk var 10,4 prosent. 

Nå har Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) undersøkt årsaken til de elendige resultatene.

– Gjør deleksamen tellende

I rapporten konkluderes det med at «årsakene til de svake resultatene er sammensatte,» men peker i retning av tre hovedfaktorer:

Den kanskje viktigste faktoren er at deleksamenen ikke er gjeldende mot studentenes vitnemål. NOKUT konkluderer med at et stort antall studenter med høy sannsynlighet har nedprioritert den nasjonale deleksamenen til fordel for ordinære eksamener i matematikk.

– Derfor kan vi ikke stole på at resultatene gir et korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå, slår NOKUT fast, og mener systemet må endres:

– Dersom nasjonale deleksamener skal kunne brukes til å gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå og samtidig være et virkemiddel for institusjonene i deres egen kvalitetsutvikling, må man kunne stole på resultatene. Derfor bør nasjonale deleksamener være tellende for studentene.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne K. Andenæs, stiller seg uforstående til konklusjonen:

– NSO ønsker ikke at nasjonale deleksamener skal være tellende, da vi mener de skal brukes som en del av intern evaluering på institusjonen, sier hun til universitetsavisen Khrono.

Vanskelighetsgrad

En annen faktor, ifølge rapporten, er at andelen studenter fra grunnskolelærerutdannign (GLU) 1. – 7. trinn var langt høyere ved vårens eksamen enn ved høstens eksamen.

Analysene viser at studenter ved GLU 5–10, som selv har valgt matematikk, gjør det bedre enn studenter ved GLU 1–7, som har matematikk som et obligatorisk emne. Det er positivt, mener statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet:

– Det viser at regjeringens skjerping av karakterkrav i matematikk vil være positivt for nivået i årene fremover. Vi vil nå vurdere rapporten, som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med nasjonale deleksamener.

Startkompetanse

Den tredje faktoren er oppgavesettets vanskelighetsgrad og sensorveiledningen. Analysene fra de to eksamenene viser at det var noen flere enklere oppgaver i 2015 enn i 2016, og at det var enklere for studentene å oppnå ett poeng på enkeltoppgaver.

– Undersøkelsene blant sensorene støtter funnene fra Rasch-analysene. Det er med andre ord sannsynlig at oppgavesettet var noe vanskeligere, og at sensorveiledningen bidro til at det var vanskeligere å oppnå ett poeng på noen av enkeltoppgavene, heter det i rapporten.

Studentenes startkompetanse, målt i karakterpoeng fra videregående skole, har også stor innvirkning på resultatene.

NOKUT har nå gjennomført nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene to ganger, og konkluderer med at «gjennomføringen av både eksamenen og sensuren har fungert svært godt.»

– Nasjonale deleksamener kan i prinsippet fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid, men det må legges bedre til rette for at resultatene skal kunne gi et mer korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå.

Hele rapporten kan lastes ned her.