Nobelpris i økonomi til forskning på lederlønn

Årets Sveriges Riksbanks pris til Nobels minne, eller Nobelpris i økonomi, går til Bengt Holmström og Oliver Hart. Begge har vært viktige for utviklingen av fagfeltet kontraktsteori.

En viktig side ved denne teorien er hvordan en prinsipal, eller for eksempel et styre i et selskap, skal lage gode kontrakter som får en agent, eller for eksempel en konsernsjef, til å gjøre det som alltid er til selskapets beste og ikke nødvendigvis det som er til hennes eget beste når styret ikke følger så godt med.

Holmström har blant annet brukt prinsipal-agent rammeverket til å studere lederlønninger, eller nærmere bestemt størrelsen på lederlønninger og hvordan man best kan utforme kontrakter som binder lederens lønn til prestasjonene og de utfallene man ønsker.

Et viktig bidrag fra Holmström er det såkalte informativeness-prinsippet. Hvis for eksempel en leder kan påvirke aksjekursen på selskapet hun leder, men ikke verdsettelsen av konkurrentene, betyr det ikke at hennes lønn kun bør knyttes til utviklingen av eget selskap. Det er bedre å heller bedømme prestasjonen relativt til hvordan andre i samme bransje har gjort det, sier prinsippet til Holmström.

Et ganske opplagt resultat, men som man likevel ikke ser ut til å alltid klare å finne en løsning på, er at lederlønnsordninger som legger for stor vekt på kortsiktige resultater fører til en leder som kanskje ikke tar de avgjørelsene som er best for selskapet på sikt.

Oliver Hart bygde videre på rammeverket ved å se nærmere på hva som skjer i tilfeller der man ikke klarer å utforme dekkende kontrakter. Siden en kontrakt egentlig aldri kan sies å dekke alle tenkelige utfall, er det vanlig at kontrakter har nedfelt regler for hvem som skal kunne bestemme dersom et utfall ingen har tenkt på, skulle dukke opp.