Norge skal legge om fra oljeavhengig økonomi til nye hovednæringer. Det vil kreve kursing og ny kompetanse, men komme de mange ledige fra oljebransjen til gode, mener NITO.
Berit Roald / NTB scanpix
NITO er optimister tross høye ledighetstall
På ett år har oljeprisfallet bidratt til 44 prosent økning i antall arbeidsledige innen IKT- og ingeniørfag. Men NITO-president Trond Markussen er sikker på at de ledige vil finne nye karriereveier.
Lederen av Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon er optimist, de høye ledighetstallene til tross.
– Det oppstår hele tiden nye behov, og det vil komme helt nye næringer, uten at vi vet altfor mye om dette i dag. Det er vanskelig å spå, sier han til NTB.
Arbeidsledigheten har økt de siste 20 månedene, fra 2,9 til 3,1 prosent, og økningen er stor innen ingeniør- og IKT-fag, blant meglere og konsulenter og innen industri.
Hovedårsaken er nedgangen i oljebransjen, og omtrent halvparten av økningen for de tre gruppene har kommet i Rogaland og Hordaland. I Rogaland har ledigheten steget fra fra 2,2 til 4,6 prosent i perioden august 2014 til april 2016.
(Saken fortsetter under faktaboksen)
Ledigheten i oljebransjen
-
7.797 personer var arbeidsledige innen ingeniør- og IKT-fag i april 2016. Økningen fra året før er 44 prosent.
-
For meglere og konsulenter er økningen 23 prosent, i industrien 19 prosent.
-
Omtrent halvparten av økningen for disse tre gruppene har kommet i Rogaland eller Hordaland.
-
Andelen som har gått ledig mellom 6 og 12 måneder og mellom 12 og 24 måneder øker innen alle de tre yrkesgruppene.
-
Av de ledige innen ingeniør- og IKT-fag har 1.900 vært arbeidssøkere imellom 6 og 12 måneder, mens 1.300 har vært søkere imellom 1 og 2 år. Dette er en økning på henholdsvis 90 og 117 prosent.
-
Innen industriarbeid har 5.500 av nesten 12.000 ledige vært arbeidssøkere i mer enn 6 måneder, en økning på 22 prosent fra året før.
-
Til sammenligning har ledigheten innen barne- og ungdomsarbeid og undervisning falt det siste året, både for dem som har vært ledige kort og lenge.
(Kilde: Nav)
Omstilling
Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte torsdag kvartalstall for ledige stillinger. I næringen bergverksdrift og utvinning, som er dominert av olje- og gassvirksomhet, er antall ledige stillinger halvert fra første kvartal 2015 til første kvartal i år. Nedgangen har pågått en god stund: I første kvartal 2013 var det 1.900 ledige stillinger, nå er det 300.
Samtidig er det nesten 12.000 ledige i industri og 7.800 ledige ingeniører og IKT-folk. Mange arbeidet i oljebransjen før. Nav melder om en klar økning av langtidsledige i de nevnte bransjene.
– Det ser mørkt ut, men det er etterspørsel etter både ingeniører og IKT-folk andre steder, og behovet vil øke i Norge. Sysselsetting handler mye om kursing og omstilling. Hele 80 prosent av våre ledige medlemmer sier at de ønsker og – med små grep – kan gå inn i andre typer jobber, sier Markussen, som har en klar utfordring til Nav:
– Kompetanse er en ferskvare, så jo lenger ledig, dess verre blir det. Vi må få kurset og etterutdannet de ledige. Det må Nav bidra til.
Store muligheter
Markussen peker på et stort behov for ettervekst av ingeniører for å sikre infrastrukturen i kommunene: Vei, vann og avløp.
– Snittalderen på ingeniører i kommunene er nå over 50 år, de har et stort behov for påfyll, sier Markussen.
Han ser også at utviklingen vil åpne opp for mange nye muligheter. Offshorekompetanse kan brukes til havbruk, ingeniører og teknologer kan jobbe med fornybar energi, og ikke minst vil velferdsteknologi og et digitalisert samfunn kreve teknologer.
– Vi er veldig spente på de nye næringene. Spørsmålet om akkurat hvor den store veksten vil komme, har vi stilt oss mange ganger, sier NITO-lederen.
Omstilling må ikke stoppe
Det internasjonale pengefondet (IMF) sier i sin årlige vurdering torsdag at Norge må legge til rette for en mindre oljeavhengig økonomi, der omstilling er det viktigste vi kan ta fatt på. Den største bekymringen ville være at en slik omstilling stanser.
NITO-lederen understreker at nedgangen i oljejobber for ingeniører og IKT-folk ikke fører til at færre søker seg til faget:
– Det trengs mange teknologer i framtiden, mange smarte hoder og gode ideer, sier Markussen.
