Nina Witoszek om Polen: – Norske myndigheter kan gjøre mer.

– Dette landet kjenner jeg ikke.

Det sier en av Norges ledende intellektuelle Nina Witoszek om sitt fødested Polen, som siden regjeringspartiet Lov og Rettferdighetspartiet PIS vant valget i november 2015, har blitt satt på hode av en rekke radikale lovforslag og stadig flere demonstrasjoner.

Uten å ha det nødvendige 2/3 flertall for å forandre den gjeldende grunnloven søker PIS å endre det politiske systemet og maktbalansen i landet. Derfor har den nye regjeringen forsøkt å lamme arbeidet til den polske forfatningsdomstolen. Denne har til oppgave å påse at nye lover er i samsvar med grunnloven.

Splittet land

Witoszek forteller at Polen fremstår i dag som et splittet land. Samfunnet er polarisert og har mye større innslag av klassesamfunn enn det man finner i Norden. På toppen sitter en økonomisk og politisk elite som har nytt godt av den økonomiske veksten de siste 25 årene. Og en stor del av det polske samfunn er en opplyst  og velutdannet middelklasse, eller intelligentsiaen som Witoszek kaller det, som våknet opp først når PIS vant valget. Og så har vi middelklassen og lavere klasser og føler seg som tapere fra mange år med markedstenkende regjeringer.

– Og det stemmer at det er slik. Nedre middelklasse ble oversett både av kosmopolitiske eliter  og politiske eliter som kun var opptatt av Polens rolle i EU og vekst, vekst, vekst, sier Witoszek, som deltok i demonstrasjonene utenfor statsministerboligen mandag da Erna Solberg tok imot Polens president og tidligere PIS-politiker Andrzej Duda: – Polakkene har ventet på velferd i 25 år nå, og den har ikke kommet ennå. Jeg forstår at samfunnet er splittet, sier hun.

Mangelen på en velferdsstat har bidratt til at PIS har blitt populære på innføring av det som Witoszek omtaler som delvis sosialistiske delvis konservative reformer. Barnefamilier har blant annet fått økte bevilgninger, og det samme har den katolske kirken som støtter regjeringen og som fortsatt 99 prosent av polakkene slutter opp om.

Problemet er at reformene ser ut til å bli svært kostbare, og at de ser ut til å gå på bekostning av hardt tilkjempede rettigheter for kvinner, på toleranse, på avstanden mellom politikken og kirken og på tilknytningen til Europa.

For eksempel vil en mulig innskrenkning av abortloven medføre at kvinner må føde barn etter voldtekt. Og det polske kringkastingsrådet er lagt ned slik at kringkastingssjefen nå velges direkte av finansministeren. De nye medielovene ga regjeringspartiet nesten fullstendig kontroll over statlige medier, som i dag, ifølge NUPI-forsker Jakub Godzimirski, brukes mye til å sende ren propaganda. Det var statlige medier som stilte de to tillate spørsmålene fra polsk presse under pressekonferansen med Solberg og Duda.

– Vi snakker om en reell «clash of civilizations». Og jeg erkærer meg som tilhenger av et moderne og europeisk Polen, sier Witoszek.

Hun har fattet interesse for KOD-bevegelsen for forsvar av demokratiet i Polen, som ved siste demonstrasjon i Warszawa samlet om lag 250.000 personer. I Norge er de mindre. De fleste polakker i Norge stemmer ikke ved de polske valgene. Det ønsker Witoszek å gjøre noe med. Nå vil hun jobbe for å skaffe bevegelsen støtte fra Norge.

– I Polen jobbet jeg i et undergrunnsforlag som delte mange av holdningene til Solidaritet, og vi opplevde at Norge og Sverige var to av de viktigste støttespillerne den gang. Det er jeg fortsatt takknemlig for, sier hun.

Den norske støtten var viktig i form av å skaffe til veie trykkeriutstyr, men også, og kanskje aller viktigst, på det psykologiske plan, mener Witoszek.

– Jeg håper bevegelsen får støtte i Norge. Og jeg håper på en mobilisering av unge, europeisk interesserte nordmenn, som viser  støtte, særlig psykologisk, gjennom å si til polakkene at dere står ikke alene, sier hun.

Støtteerklæringer kan komme godt med. Slik regjeringen bruker penger på sosiale prosjekter nå, kan det gå mot en tøff økonomisk fremtid. Samtidig som president Duda møtte pressen i Oslo, svekket den polske zlotyen seg mot euroen. Totalt har den mistet 4,3 prosent av verdien de siste tre månedene. Det er tredje dårligst utvikling av alle valutaer i såkalte fremvoksende økonomier. Polske statsobligasjoner blir også straffet av finansmarkedene. Nå må polske myndigheter betale om lag 3 prosent høyere rente enn tyske når de skal låne av finansmarkedet. Det er det høyeste på flere år, skriver Financial Times som peker på at det er risikoen for innføringen av økonomiske sanksjoner fra EU som bidrar til den negative utviklingen.

– Det blir brutalt når kassen er tom og Polen stopper opp – selv om den siste regjering karte å få en økonomisk stabilitet som PIS tjener på.

Andre går lenger. De peker på at misnøyen vil øke i omfang til Polen får sitt eget ‘Majdan,’ en henvisning til samlingen på Majdan-plassen i Kiev og det etterfølgende kaoset.

Ønsker å endre valgloven

Selv om mange er bekymret for retningen Polen tar med regjeringens nasjonalsosialistiske politikk, er det et forslag som løftes frem som ekstra skremmende. Gitt en avklaring av situasjonen i forfatningsdomstolen som går regjeringens vei, vil de være i stand til å endre valgloven i egen favør.

Det gjorde Viktor Orban i Ungarn etter at han hadde sikret seg stort nok flertall i parlamentet. Måten han gjorde det på skal etter sigende ha vært inspirerende for PIS, som så langt har vist seg som gode studenter av Orbans behandling av europeiske myndigheter (test grensene og hal ut tiden). Orbans valgreform går ut på at han har endret formen på valgkretsene slik at demografiske forhold er bedre tilpasset oppslutningen om det største partiet, som tilfeldigvis er Orbans parti Fidesz. Mens valgkretsene før var sirkulære, strekker de seg nå rundt på kartet som pølser. Enkelte mener at dette grepet at sikret Fidesz flertall i mange år fremover.

– Jaroslav Kazcynski sier selv at Orban er en modell for ham. Det er noe som må tas alvorlig. Men min mening er at europeiske sanksjoner kan blokkere utviklingen, og det er fortsatt tid til det, sier Witoszek.

Hun mener det ikke bare er Orbanisering mange  snakker om i Polen, men også ’Putinisering.’

– Mange polakker drømmer om en sterk ledertype, som for eksempel Putin. Eller Trump for den saks skyld. En som kan si: "Make Poland great again", sier hun.

Og så lenge det er situasjonen, opprettholdes populariteten rundt regjeringspartiet.

– Det blir en kamp. Og vi forstår selvsagt godt at demokratiske regler innebærer fire år med regjeringen. Men vi polakker har også med oss en lang tradisjon for motstandsarbeid, sier hun.

Rolle å spille for Norge

Det er særlig i de siste årene at Norge og Polen har vokst sammen. I løpet av ti år har polske arbeidsinnvandrere og familiene deres vokst til å bli den største ikke-norske etniske gruppen i landet. Det er nå 100.000 med polsk opphav her. Eksporten har også vokst godt. Norge har knapt et bedre marked for norsk fisk enn Polen for tiden. Det har heller ikke norsk forsvarsindustri. Kongsberg Gruppen har i tillegg til å selge våpen til Polen, inngått flere samarbeid med polske miljøer. Og på toppen av det hele ønsker Polen å få bedre tilgang til norsk gass gjennom rørledninger som går gjennom Danmark.

– Norge er utrolig viktig for Polen politisk, kulturelt og økonomisk gjennom å være den største giveren av EØS-midler, som Polen mottar mest av i hele EU.

Selv om Erna Solberg tok opp sin bekymring for Polens demokratiske utvikling med presidenten, mener Witoszek det er rom for mer norsk press.

– Jeg mener Norge står i en ganske sterk posisjon til å presse mer enn landet gjør nå, sier hun: – Polen må lære demokrati av Norge, og det var vårt budskap under demonstrasjonen også: «Dear Mr. president, please learn democracy from Norway".