Nedgang i andelen som får demens

En stor representativ studie fra USA bekreftet trenden: Andelen eldre som får demens er på vei ned. Og de som får det, får det senere enn før. Det går frem av en artikkel i New York Times.

Den nye studien dokumenterer at demensraten, andelen av de over 65 som blir rammet av demens, falt med hele 24 prosent, fra 11,6 prosent i 2000 til 8,8 prosent i 2012. Utviklingen er statistisk signifikant.

Og mens gjennomsnittsalderen for når man fikk demens var 80,7 prosent i 2012, lå snittalderen på 82,4 prosent i 2012.

Tidligere studier har pekt i samme retning, men denne studien får ekstra oppmerksomhet i forskningskretser fordi den tar for seg en mye større og mindre homogen gruppe.

– Dette er svært gledelig, og vi håper forskningen som pågår i Norge vil vise de samme positive resultatene, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

I Norge vet man for tiden ikke hvor mange som har demens, og dermed heller ikke hvor mange som man kan forvente vil få det med den svært nærstående eldrebølgen.

Gjennom risikostudier ser vi at økningen i utdanning har vært viktig for nedgangen i demensforekomster, og det andre er livsstilsendringer

Anslagene man operer med er basert på forskning i land det er naturlig å sammenligne seg med og ligger på mellom 70.000 og 104.000 personer. Antallet pårørende er minst 350.000.

Med eldrebølgen venter man at dette tallet blir mye større. I Norge ser man for seg en dobling frem mot 2040. Internasjonalt kan det bli snakk om en tredobling,  ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Veksten vil bli særlig stor i såkalte middelinntekstland.

Oppløftende

Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og leder et stort forskningsprosjekt som skal dokumentere forekomsten av demens i den norske befolkningen. Studien tar for seg mellom 10- og 20.000 nordmenn og skal være klar innen 2020.

Selbæk synes de siste forskningsresultatene er svært oppløftende.

– Det er veldig håpefullt det vi ser nå, sier han og peker på at nedgangen i forekomst av demens har vært påvist i flere studier siden 2013, men at det nå begynner å bli snakk om en ganske klar tendens som er godt dokumentert.

Selbæk mener det i hovedsak finnes to tungtveiende forklaringer på nedgangen.

– Gjennom risikostudier ser vi at økningen i utdanning har vært viktig for nedgangen i demensforekomster, og det andre er livsstilsendringer, sier han.

Vi lever nemlig litt sunnere enn før. Det har særlig gitt seg utslag i den vestlige verdens kardiovaskulære helse som har blitt gradvis bedre de siste årene.

Tidlig å feire

Samtidig er det alt for tidlig å avblåse krisestemningen i helse-Norge. Med eldrebølgen vil fortsatt antallet personer med demens her i landet øke betydelig, selv om andelen som får det er lavere, og selv om alderen man får det i er høyere enn før.

Et viktig poeng for Selbæk er hva som blir effekten på demenstallene av dagens problemer med overvekt.

– Dette er et ganske nytt fenomen som vi ikke ser effekten av ennå. Det er derfor usikkert om nedgangen i demens vil fortsette, sier han.

Selbæk tror også effekten av utdanning kan være nær å være uttømt for et land som Norge med relativt høyt utdanningsnivå.

Fortsatt økt behov

– Selv om forekomsten av demens skulle avta, er det likevel all grunn til å fortsette både forskning og utbygging av helse- og omsorgstjenestene til denne gruppen. I dag er demensomsorgen alt for mangelfull i mange kommuner, og med økningen i antall eldre som kommer de neste tiårene, vil det bli økt behov for bedringer i demensomsorgen, selv om veksten i forekomst ikke skulle bli like stor som hittil antatt, sier Rugtvedt og fortsetter:

– Den amerikanske forskningen har ikke sett på årsaker til nedgangen, og det er viktig å styrke forskningen både for å få mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge og å finne fram til kurerende behandling av demens.

Demensforsker Selbæk er likevel optimist på sikt:  – Klinisk er det kanskje mulig å forebygge demens. Det gir grunn til håp for mange.