Nedbemanning uten fasit

Det er utmerket at professorer i ledelse og organisasjon anvender sin kunnskap i forhold til faktiske situasjoner i arbeidslivet. I dag skriver BI-professor Cathrine Filstad om nedbemanningsprosessen i TV2 i Dagens Næringsliv. Hun mener den fremstår som eksempel på hvordan det ikke bør gjøres.

TV2 er inne i en omfattende nedbemanningsprosess. De skal kutte 350 millioner kroner innen 2020. Det betyr at kanalen må redusere med 177 medarbeidere. I første fase fikk alle ansette tilbud om sluttpakker. For vel en måned siden var det klart at 71 ansatte hadde sagt ja til en sluttpakke. Siden den tid skal ytterligere 20 være på vei ut frivillig. Når de tar fatt på nedbemanningsprosessen etter nyttår, vil de ha om lag 90 overtallige.

Ansiennitet

Når det skal nedbemannes, er hovedregelen at det skjer etter ansiennitetsprinsippet. Det står også i avtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Men arbeidsgiver har ingen plikt til å følge ansiennitet slavisk. Deres fremste oppgave er å sikre bedriftene levedyktighet på sikt. Da må de sørge for at bedriften har den kompetansen den trenger.

Derfor har ledelsen tatt initiativet til å kartlegge kompetansen til alle ansatte. Det har de tillitsvalgte reagert kraftig på. Men hva er alternativet? Når ansatte ikke slutter frivillig, må noen sies opp. Hvis arbeidsgiver skal fravike ansiennitet, kreves det en begrunnelse. Kompetanse er et slikt kriterium som kan benyttes.

Arbeidsrettslig er det TV2 foretar seg helt eter boka

Organisasjons -og kommunikasjonsdirektør i TV2, Sarah Willand, har presisert at det ikke er kompetansekartleggingen alene som skal danne grunnlag for bemanning av ny organisasjon. Nedbemanningen skal skje ut fra en helhetsvurdering hvor kompetanse er ett av flere kriterier som vektes, i tillegg til ansiennitet og sosiale forhold.

Trynefaktoren

Hvis en ikke hadde satset på en kompetansekartlegging, ville det vært større fare for at «trynefaktoren» i flere tilfeller kunne blitt utslagsgivende. Man kan gjerne mene den framgangsmåten TV2 benytter er kontroversiell. Det beste hadde vært om selskapet hadde god nok oversikt over medarbeidernes kompetanse slik at man slapp å kjøre en omfattende kartleggingsprosess i en tung og vanskelig situasjon for bedriften. Når de ikke hadde en god nok oversikt, valgte de å kartlegge alle medarbeidernes kompetanse framfor å gripe fatt i de som kunne sies å høre til i faresonen for en oppsigelse. Arbeidsrettslig er det TV2 foretar seg helt eter boka.

Men det er altså ikke slik det bør gjøres, skriver professor Filstad. Det er viss polemisk, for ikke å si populistisk snert i innlegget hennes når hun stiller spørsmål ved om TV2 -sjef Olav T. Sandnes og hans lederteam har «evnet å legge til rette for å utvikling av kompetanse for et fremtidig TV2» samtidig som de ber de ansatte kartlegge sin kompetanse i forhold til de kriteriene ledelsen har fastsatt.

Det er interessant at en professor i kompetanse kaster en bøtte kaldt vann over alle de som maser i meste laget om at kompetanse som kan dokumenteres på et papir, er det saliggjørende

For Filstad, som er ekspert på kompetanse, er dette med kompetanse vanskelige greier. TV2-ledelsen kjører i vei på en måte hun mener «vitner om total mangel på hva kompetanse faktisk er». Den kan ikke måles direkte, men må alltid ses sammen med handling, den er i stor grad taus og den er relasjonell. Filstad tror kompetansekartleggingen vil virke mot sin hensikt. Det skapes splid mellom ansatte, mistillit til ledelsen, tap av motivasjon i en prosess der få vil framstå som lykkelige vinnere i kampen om å beholde jobben.

Filstad er professor i kompetanse, så det er ingen grunn til å så tvil om hun har gode poenger. Hun tar imidlertid feil når hun nærmest fremstiller det som om synden kom inn i TV2-verden med kompetansekartleggingen. Det Filstad beskriver vil være tilfelle på enhver arbeidsplass hvor en må nedbemanne med 177 personer over et års tid.

Kompetanseteori

Det er enkelt å sitte langt unna og kritisere ledere som må handle. Hvis Filstad vil være til nytte, må hun servere noe annet enn kompetanseteori. Hvordan skulle TV2-ledelsen grepet det an? Skulle de droppet kompetansekartleggingen fordi det er så pass komplisert å legge kompetanse til grunn for å avgjøre hvem som skal få eller beholde en stilling?

Det er interessant at en professor i kompetanse kaster en bøtte kaldt vann over alle de som maser i meste laget om at kompetanse som kan dokumenteres på et papir, er det saliggjørende.

Ledelsen i TV2 driver ikke kompetanskarlegging for egen del. De utsetter seg for den objektivisering som en nedbemanningsprosess må baseres på dersom andre kriterier enn ansiennitet skal legges til grunn. Ledelsen vet som regel godt hvem de vil ha med videre, fordi de hver dag ser hvem som leverer best. Men de må stige ut av subjektiviteten og forankre utvelgelsen i saklige kriterier. Arbeidsmiljøloven pålegger ledelsen å levere en saklig grunn for hvem som skal få en oppsigelse dersom de ikke lykkes med å få mange nok til å slutte frivillig.