Nå kommer eldrebølgen
Eldre vil utgjøre en stadig økende andel av befolkningen i årene som kommer – fra 11 prosent i dag til 19 prosent i 2060.
Dette framkommer av Statistisk sentralbyrås ferske framskrivninger av antatt levealder i Norge i årene som kommer.
Levealderen i Norge har steget tilnærmet uavbrutt siden 1960-tallet, for både menn og kvinner. I kortere perioder har levealderen stagnert noe, men fra 1990 har forventet levealder ved fødselen steget med nesten syv år for menn (litt over tre måneder i året) og litt over fire år for kvinner (rundt to måneder i året), skriver SSB i en analyse som ble presentert tirsdag.
Statistikerne i SSB presenterer tre ulike alternativer: Et såkalt «hovedalternativ», som baserer seg på en litt lavere levealderøkning enn vi har sett de siste årene, et «høyalternativ» som forutsetter en høyere økning av levealderen, samt et «lavalternativ» der man forutsetter at levealderen ikke vil øke like mye som forventet.
Det er hovedalternativet SSB anser som mest sannsynlig.
I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ har SSB forutsatt at menns forventede levealder ved fødselen vil stige noe svakere framover – med rundt syv år fram til 2060, til 87,2 år. For kvinner forutsetter statistikerne en noe mindre bratt stigning, på rundt fem år, til 89,2 år.
I høyalternativet blir økningen enda kraftigere – ti år for menn (til 90,3 år i 2060) og åtte år for kvinner (til 91,9 år i 2060) – mens lavalternativet forutsetter en svakere vekst på rundt tre år for menn (til 83,3 år i 2060) og rundt to år for kvinner (til 86,0 år i 2060).
Andel over 70 år øker fra 11 til 19 prosent
Samtidig forutsettes også forventet gjenstående levetid å øke for eldre: 70-årige menns gjenstående levetid øker med rundt fem år fram mot 2060, mens økningen for kvinner blir på rundt fire år, skriver forskerne i SSB.
Både antallet og andelen eldre øker framover. I SSBs hovedalternativ stiger andelen av befolkningen som er 70 år og eldre fra 11 prosent i dag til hele 19 prosent i 2060.
I alternativene med lav og høy levealder er andelene henholdsvis 17 og 21 prosent i 2060.
I antall tilsvarer dette i hovedalternativet en økning fra 575.873 eldre over 70 år i dag til rundt 1,3 millioner i 2060. Tilsvarende stiger andelen 80 år og eldre fra 4 prosent i dag til 10 prosent i 2060, mens andelen 90 år og eldre øker fra 0,8 prosent til 3 prosent.
Den markerte økningen i andelen eldre gjør også at omsorgsbyrden for eldre, som SSB definerer som antall personer 70 år og eldre delt på antall personer 20-69 år, vil øke framover.
I dag er omsorgsbyrden for eldre 0,17 – det innebærer at det er 17 personer i pensjonsalder per 100 personer i yrkesaktiv alder. Denne eldreomsorgsbyrden dobles imidlertid fram mot 2065 – til 0,34 – og stiger ytterligere fram mot 2100, i hovedalternativet, heter det i SSBs framskrivning.
6 millioner nordmenn i 2030 – 7 millioner i 2060
I en annen SSB-statistikk som ble presentert tirsdag, kommer det fram at folketallet i Norge vil runde 6 millioner i 2030. I dag er folketallet i Norge på 5,2 millioner. Vi passerte 5 millioner i 2012, og da hadde det gått 37 år siden vi passerte 4 millioner i 1975, skriver SSB i sitt nyhetsbrev. I befolkningsframskrivingene fortsetter folketallet å øke framover, fordi tallet på innvandringer og fødte fortsatt vil være høyere enn tallet på utvandringer og døde, heter det.
I SSBs hovedalternativ for befolkningsvekst passerer vi 6 millioner like etter 2030. Da vil Norge ha gått fra 5 til 6 millioner innbyggere på under 20 år. Det er den raskeste millionpasseringen i norgeshistorien, ifølge SSB. Videre framover forventer vi fortsatt vekst, men ikke like rask som de første årene. Innen 2060 passerer vi 7 millioner og før 2090 har vi blitt vi 8 millioner, dersom hovedalternativet slår til, skriver SSB.