Nå har vi passert en milliard websider

- Verden har all grunn til å være stolt av seg selv på en dag som denne. For oss som jobber med IT er dette som om julaften og 17. mai faller på samme dag. Vi skal i hvert fall feire med pølser, is og brus, smiler administrerende direktør i eZ Systems, Aleksander Farstad.

 

Det er nettstedet Internet Live Stats som holder kontroll på tellingen. Med hjelp fra Worldometers algoritme har siden en live parameter som teller både oppover og nedover. Nettstedet forventer at verden vil fortsette oppgangen i både 2016 og 2017.

 

Mens det nå finnes en milliard nettsider i verden, er vi over tre milliarder mennesker som bruker nettet. Det betyr at det er tilnærmet en nettside for hver tredje av oss. Og Norge ligger helt i toppen av land med høyest internett-penetrasjon, ettersom 96,15 prosent av befolkningen er tilknyttet nettet.

 

I 1996 var tonen derimot en helt annen. Forfatteren, Leif Osvold, publiserte i august et leserinnlegg med tittelen «Internett er en flopp» i Dagens Næringsliv. Han omtalte internett som «en motegreie som kommer til å dø ut om et par år».

 

- Internett sin reise har vært ganske utrolig. Hadde noen for 20 år siden sagt at dagens publiseringsløsninger skulle være så funksjonelle som det de faktisk har blitt, ville folk ha brutt ut i latter. Det ville i hvert fall jeg ha gjort, sier Farstad som sammen med broren Bård etablerte eZ Systems på et loft i Skien i 1999.

 

I dag har selskapet kontorer i blant annet Paris, New York og Tokyo, og selskaper som ELLE Magazine, Financial Times og Harvard på kundelisten.

 

Den aller første websiden ble publisert i 1991, og var lagret på info.cern.ch. Websiden inneholdt informasjon om World Wide Web, hyperlenker og tekniske detaljer om hvordan man oppretter sin egen webside. 25 år senere blir altså webside nummer én milliard publisert.

 

Illustrert Vitenskap har tidligere kåret internett til den fjerde største oppfinnelsen i historien, kun slått av det elektriske batteriet, dampmaskinen og penicillin. Vi må tilbake til 1969 da avdelingen Advanced Research Project Agency (ARPA) i det amerikanske forsvaret sendte den første meldingen via Arpanett. Bare de to første bokstavene av ordet login kom frem til mottageren, men uansett var forløperen til internett blitt en realitet.