Mur mot innvandring
Å ta imot mennesker på flukt er med rette blitt sett på som en moralsk forpliktelse i vestlige land. Denne plikten er da også nedfelt i FNs flyktningkonvensjon. Flyktninger har rett til trygghet. Europa har praktisert dette i årtier. Samtidig med at innvandringen har økt, har EU blitt utvidet. Det har gitt mennesker rett til å bevege seg fritt over landegrensene på jakt etter arbeid. Ideen om det flerkulturelle samfunn har tjente som en ideologisk begrunnelse for innvandring. Økt innvandring har gått bra så lenge det har vært vekst i økonomien.
I fjor mistet EU kontroll over flyktninger og innvandrere. Til og med Sverige måtte stenge grensene. Angela Merkel møtte strømmen av flyktninger sommeren 2015 med åpenhet. «Vi klarer dette», sa hun, og Tyskland fikk bortimot en million nye innbyggere. Merkel var tydelig på at det er en plikt for landene i EU å ta imot flytninger. Siden den tid har motstanden mot innvandring i de fleste EU land, Tyskland inkludert, økt betraktelig.
EUs offisielle linje er at hvert land er forpliktet til å ta imot flyktninger. I Brussel ble det laget kriterier og hvert enkelt land fikk beskjed om hvor mange flyktninger de måtte ta imot. De enkelte land har rett og slett ikke brydd seg med pålegget det har fått fra EU.
Stengte grenser
For Merkel var det også avgjørende at flere land stengte grensene. Det truer samarbeidet i EU. Derfor forhandlet hun med Tyrkia om at myndighetene skulle sørge for at strømmen av flytninger til Hellas stoppet opp. Tyrkia tok seg godt betalt og forlangte at deres innbyggere fritt kunne ta seg inn i EU. Planen var at de enkelte EU-landene skulle hente det antallet flytninger de var blitt tildelt fra flyktningleirene i Tyrkia. Det har praktisk talt ikke skjedd.
Nå ser det ut som at samarbeidet med Tyrkia kan bryte sammen. Det strømmer også på med flykninger til Italia. Italia har gitt klar beskjed om de ikke kan ta ansvar for alle flyktningene som kommer. De krever at EU finner en løsning.
Tyskland forhandler nå med Egypt om å opprette gigantiske flyktningleirer hvor alle flytninger som forsøker å ta seg over til Italia eller Hellas kan overføres til. Herfra skal de kunne søke om asyl.
Dette er ikke noe Merkel har funnet på. Det er flere eksperter som har pekt på at EU må komme opp med slike løsninger. UDI-direktør, Frode Forfang, tok i fjor til orde for det Merkel nå forsøker å få til.
Pål Nesse i Flyktninghjelpen sier til Vårt Land i dag at vi har fått enda eksempel på at Europa outsourcer asylbehandlingen sin til andre. Har frykter resultatet blir «ute av syne, ute av sinn», med enda mindre vilje til å ta imot de som trenger beskyttelse.
Murer, gjerder og deportasjon ser ut til å bli de nye virkemidlene for å få kontroll med strømmen av flyktninger og innvandrere.
Den faren Nesse peker på er tilstede. I hvert land vil det bli en diskusjon om hvor mange flyktninger en vil ta imot. Vi vil spare hundrevis av millioner kroner i forhold til dagens system med mottak, vurdering av om de som kommer har et reelt beskyttelsesbehov og problemer med å få sendt dem som får nei ut av landet.
Hvis en får til en avtale med Egypt, vil det bety en kraftig oppbremsing av den lukrative menneskesmuglingen. Fattige vil ikke bruke alle sparepengene sine på en svindyr og farefull reise hvis det er sannsynlig at man ender opp i en gigantisk flyktningleir i Egypt.
Hittil i år har det kommet 165.000 mennesker til Italia og 170.000 til Hellas. Selv om det finnes redningsskip i Middelhavet, øker risikoen for å drukne på ferden. 4.271 er meldt druknet hittil i år.
Hvis Europa skal ta imot betraktelig færre flyktninger, må forholdene i de landene mennesker reiser fra bedres. I Tyskland snakkes det om å bruke 61 millioner euro i økt støtte til FN-operasjoner i Afrika, investeringer og bistand. Dette gir håp om en mer offensiv politikk fra EUs side for å bekjempe fattigdom utenfor EUs egne grenser.
Tvangsflytting
Å tvangsflytte flyktninger til Egypt minner om det som skjer i Australia hvor de plasserer asylsøkere på øyene Nauru og Papua Ny Guinea. I Ungarn bygget de i fjor sommer et gjerde for å holde flytningene unna. Donald Trump sier han vil bygge en mur for å hindre den ulovlige innvandringen fra Mexico.
Murer, gjerder og deportasjon ser ut til å bli de nye virkemidlene for å få kontroll med strømmen av flyktninger og innvandrere. Mange land har så store økonomiske problemer at det er forståelig at de må få kontroll med strømmen av mennesker inn i landet. EU kan gi opp planene om at de i Brussel skal bestemme hvor mange flytninger hvert land skal ta imot. Dette vil landene selv avgjøre.
Problemene høy innvandring skaper er underkommunisert. Politikeren må også ta hensyn til den voksende motstanden mot innvandring.
Om Merkel lykkes med å få i stand en avtale med Egypt, bør Norge ta imot flyktninger derfra. Det er en plikt å ta imot flytninger selv om de ikke tar seg fram til oss på egen hånd og ber om beskyttelse med henvisning til internasjonale avtaler vi er forpliktet på.
