– Mottakerlandene må føle at de bidrar

Politikere, aktører og eksperter var samlet for å dele innsikt om hvilken type bistand som fungerer best under Redd Barna sitt frokostmøte.

Les mer fra debatten: – Bistand virker mest når den trengs minst

Professor Banik snakker vanligvis med en pessimistisk ordklang år han underviser ved Universitet i Oslo. I dag viste han derimot til de mer optimistiske sidene ved bistandspolitikken.

– Det fins mye elendighet i verden. De siste årene har jeg derimot begynt å fokusere om hva som faktisk fungerer ved bistandspolitikken, slik åpner Banik innlegget sitt.

Redaktør Magne Lerøs leder: Bistandsprofitørene

Han viser til en nylig FOA-rapport om mat og landbruk som kommer med gode varslinger.

– Vi har sett en enorm fattigdomsreduksjon i verden. På ti år har vi sett at forventet levealder i Malawi øker, sier han.

Kan også jobbe med de små

Bistand er vanskelig å måle. En kan måle effekter, men ikke prosesser som styrkning av kvinners rettigheter.

Les også: Krf: – Størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt

– Det er ekstremt viktig å få mottakerland til å føle at de også bidrar. Norge trenger ikke alltid å jobbe med de store NGO-ene. Noen ganger kan vi også velge de små og mindre innflytelsesrike, sier Banik.

Taurai Chiraerae fra utviklingsforumet Afrodad var også enig i at  regjeringen må samarbeide tett med landet som det blir gitt bistand til.

Les også: KrF frykter forrang for «norske interesser» i bistandspolitikken

– Det er den beste måten å få implementert bistanden på, forteller han via Skype.

Bistand = jojo-politikk

Generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i KrF og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord mener tiden er overmoden for informert debatt om bistand på Stortinget.

– Norge gir mer i bistand enn Tyskland og Storbritannia per innbygger, men kunnskapen om bistand er mye lavere. Vi må engasjere politikerne mer. I dag er bistand altfor mye preget av jojo-poltikk og svingninger i budsjettet. Norge er blitt en uforutsigbar partner, sier hun.

Les også: OECD vil at business skal være bistand. Organisasjonene frykter at de fattigste landene vil lide

Løsningen er å skape langtidsplaner.

– Vi har plikter å oppfylle på samme nivå som landet som får bistand. Landende trenger forutsigbarhet. En kan ikke planene om en ikke vet hvor mye penger en får neste år, sier hun.

Les også: «Bistandspolitikken innrettes etter Norges egne interesser»

Egeninteresser styrer

Frafjord Johnson mener problemet i norsk bistand er at en ikke diskuterer kjernen i saken og at egeninteressene preger altfor mye hvor pengene går.

– Bistand vil ikke fungere på å redusere ekstremisme og migrasjon. KrF er helt imot at bistandsmidlene skal styres etter egne interesser, sier hun.

Les også: OECD: Snekrer ny, europeisk bistandspolitikk nærmest i hemmelighet

En ny forvaltningsreform må på plass, mener hun og påpeker at resultatet av den forrige reformen var helt forferdelig.

– Reformen ble ikke slik den skulle være. Alle ODA-midlene må gå til Norad. Vi må kreve at vi ønsker forvaltningsendringer og en ny reform, sier Frafjord Johnson.

 Må finne de riktige kanalene

Tidligere generalsekretær i Care og Venstre-politiker Torhild Skogsholm mener det er på sin plass å spørre om bistand fungerer.

– Det er viktig å skape en glød hos folk. De fleste av oss ønske å gjøre en forskjell i verden. Bistand er en del av det, sier hun.

Les også: LO: – Galskap å kutte bistanden nå

Skogsholm savner derimot en diskusjon om hva slags kanaler Norge skal bruke for å få bistandsmidlene ut til de som trenger dem.

– Denne debatten har ikke blitt tatt på Stortinget. De kutter og flytter penger, men de mangler kunnskap om hvilken kanaler de skal bruke for å sende pengene, forklarer hun.

Lett for å være sort-hvitt

Redd Barna forklarer at de ofte opplever bistandsdebatten som sort-hvitt og lite kunnskapsbasert.

Les også: LO: – Bistand og fremtidige generasjoner må ta regningen

– Det viktigste er at vi står på samme side for å få en mer kunnskapsbasert debatt. Det er ikke nok når vi politikere bare sitter på Stortinget å hyler om prosenter, sier Sylvi Graham (H).

Les også: Foreslår humanitær bistand til EU-land

Hun stiller seg også bak ekspertenes råd om at mottakerlandene må føle at de bidrar.

– For å opprettholde legitimiteten i norsk bidra nedenifra og opp. Det må være en to-veisprosess om vi ønsker at hjelpen skal virke, sier hun.