Molekylære motorer, sosiale roboter og resistente belgfrukter
Det kanskje mest spektakulære er implementeringen av molekylære motorer, som i praksis er krympet gel. Det er professor Nicolas Giuseppone fra Universitetet i Strasbourg i Frankrike som har utviklet verdens første protomodell for dette. Han kaller det også for mikroskopiske nanomaskiner, som designer kunstige molekylære muskler.
Nanomotorer er enheter på en nanoskala som er i stand til å omsette energi i bevegelse, utført gjennom ulike biologiske, molekylære og mekaniske modeller. De mekaniske motorene er gjerne bygget opp av menneskeskapte nanostrukturer, mens de biologiske består av elementer som finnes i naturen forøvrig. Nanomotorer kan tenkes brukt innenfor medisin, robotikk, effektivisering av energikilder og en rekke andre spennende områder. I likhet med en del annen type nanoteknologi er dette nyvinninger som man kan se for seg brukt til svært viktige oppgaver i samfunnet. I fremtiden ser man også for seg nanomotorer som komponenter i større systemer, der nanomotoren i seg selv ikke er systemet.
Dr Richard Thompson, fra INRA i Frankrike, er oppattt av det vi kan dyrke i jorda. Han forventer en fremgang på dyrking av sykdomsresistente og mye mer frysingstolerante belgfrukter, som aubergine, squash, paprika med mere. Mer bruk av belgfrukter i kostholdet er gunstig fordi deres nitrogen-fikserende egenskaper gjør at bruken av mineralnitrogenholdig gjødsel kan reduseres. Dermed blir jorda mindre "utpint".
Robotene kommer for fullt
Professor Angelo Cangelosi ved University i Plymouth, England, forventer nå en økende interesse for forskning og innovasjon på sosiale roboter.
-I midten av 2016 begynner vi å trene den neste generasjonen av framtidsrettede, tverrfaglige og tverrsektorielle forskere som skal utforme fremtidens personlige roboter til bruk i utdanning og helsevesen, sier han til magasinet.
Professor Alan Irwin ved Handelshøyskolen i København tror vi kommer til å få et mye større fokus og mye mer målrettet bruk av innovasjon. Han kaller det for bærekraftig innovasjon eller ansvarlig innovasjon, som mer spør hva slags innovasjon vi trenger for å skape hva slags samfunn.
-2016 bør bli året hvor vi mye mer konkret forholder oss til hvor vi ønsker at innovasjonen skal ta oss, sier han.
Luca De Santis, fra Net7, Italia, tror vi vil se en økning i bruk av semantisk web-tjenester, som pakker informasjon i et forståelig format for datamaskiner. Han mener også datamaskinenes evne til å forstå enorme mengder data fra sosiale nettverk vil bli forbedret. Han mener dette kan utnyttes i kommersielle programmer og tjenester i løpet av 2016.
Peter Wittenburg fra forskningsdata Alliance tror på det han kaller for en "ny infrastruktur for å analysere store data, eller "big data", som er fagtermenen. Ny programvare vil hjelpe oss til å trekke ut ny kunnskap fra alle data og informasjon som mennesker har tilgang til. Han mener vi snarest må etablere et økosystem av infrastruktur som tilbyr vedvarende tilgang til data og verktøy på tvers av både nasjonale og disiplinære grenser.