Milliardsluker Jensen

Enda en gang har Siv Jensen overtalt Erna Solberg til å løse sine budsjettproblemer med å hente ut enda flere milliarder fra oljefondet. En del Høyre-folk er forskrekket over den pengebruksgaloppen de er med på, men de vet det det ikke nytter å ta til motmæle. Høyre har i alle år advart mot et for høyt offentlig forbruk, men nå må det være slik, sier Erna Solberg. Grunnen er ikke at det er krise i økonomien. Prisen Erna Solbergs må betale, er at Siv Jensen må få hive innpå oljemilliarder framfor å foreta tøffe prioriteringer. Siv Jensen bruker oljemilliarder som ingen finansminister før henne. Tommelfingerregelen er blitt å hive innpå 10 milliarder ekstra hvert halvår.

Det er lov å bruke penger man har – det er til og med lov å bruke penger som var tiltenkt neste generasjon. Det er det som er i ferd med å skje når det i år legges opp til at det skal tas mer ut av oljefondet enn det som forventes å komme inn. Det er mulig å føre denne politikken av to grunner: Økonomer flest mener det kan forsvares og de politiske ungdomsorganisasjonene godtar det.

De er ungdomsorganisasjonenes jobb å ivareta interessene til oppvoksende generasjoner. Defor burde de gått i demonstrasjonstog sammen for kravet om å redusere bruken av oljemilliarder. Men det er ikke ørens lyd å få for krav om å starte med å kutte i offentlige støtteordninger nå. Dessuten er det valg neste år. Tiden er definitivt ikke inne for upopulære tiltak. Det er tid for enda flere oljemilliarder.

Eldrebølgen kommer

Alle vet at vi ikke kan fortsette å bruke penger slik vi gjør i årevis framover. Eldrebølgen ruller inn over oss i et stadig hurtigere tempo. Kostnadene til helse og omsorg vil eksplodere i en tid hvor det blir færre i arbeid og flere som skal leve av offentlige trygdeytelser. Men Siv Jensen vil ikke bakse med større problemer enn nødvendig.

Siv Jensen er heller ikke interessert i å skape mer strid om den økonomiske politikken. Hun kan se på skatteforliket som er blir inngått som en seier. Det var Høyre som fikk størst problemer med å godta en skattereform som til slutt ble en temmelig blek utgave av det de hadde sett for seg. Litt mindre formueskatt og litt mindre selskapsskatt. Ikke all verdens. Politikerne orket ikke å ta grep der det virkelig kunne fått stor betydning: Å beskatte eiendom hardere. Det kunne ha kommet mye god næringsutvikling av at folk med penger kunne brukt dem på å utvikle virksomheter framfor å sylte pengene ned i stadig finere stål og betong. I Norge er skatt på eiendom og bolig som hellige kuer i India. De skal vernes om og ikke røres.

Regjeringen forsøker endatil å bygge opp omkring eiendom som et fremmedelement i skattesammenheng. Det skal nå bli lov å frita fritidseiendommer for skatt. Tanken er at det skal føre til at det bygges flere fritidseiendommer. Det vil kunne stimulere økonomien. Men det er da ikke avgjørende for folk som vil skaffe seg hytte om de må betale noen få tusenlapper mer eller mindre i skatt.

Den tid, den sorg, tenker Siv Jensen. Så langt har hun klart seg godt med den enkleste manøver av alle; å hente ut så pass med milliarder fra Oljefondet som hun trenger

Norsk økonomi er ikke i krise, sier Siv Jensen. Arbeiderpartiet mener vi er på vei inn i krisetider og viser til den økende arbeidsledigheten. De vil bruke hundrevis av millioner mer enn regjeringen for å stimulere til at flere kommer seg i arbeid raskere. Tanken er god, men det er vanskelig å komme opp med tiltak som får varig betydning.

Det er i Stavanger og flere steder på  Sør– og Vestlandet arbeidsløsheten virkelig er et problem. Det hjelper selvsagt på med å sette i gang med byggeprosjekter og gi støtte til folk som vil omskolere seg. Men det er ikke enkelt å skaffe jobb til 30-40 000 som er blitt ledige som følge av nedtrapping i oljevirksomheten. Det er ikke slik at det blir startet opp en mengde ny industri fordi det er så mange ingeniører som er ledige. Noen få bedrifter kan bli etablert ut fra et slikt utgangspunkt. Men de ingeniørene som har mistet jobben vil ikke få den tilbake igjen selv om oljeprisen skulle stige igjen. Det er heller ikke slik at det står noen grønne arbeidsplasser og venter på dem.  Den bitre sannhet er at flere av de som har jobbet i oljen bør flytte til en annet sted i landet om de vil ha jobb – eller de må omskolere seg og innrette seg på en jobb med betydelig lavere lønn enn det de har hatt i oljeindustrien.  

Regjeringen vil ha det til at det er skattelettelser som skal til for å skape flere arbeidsplasser. Det er også en forenklet måte å se det på. Men det er ingen automatikk i at det blir flere arbeidsplasser på Vestlandet selv om skattene reduseres. Det er andre faktorer enn hvor mye skatt en må betale av overskuddet som er mest avgjørende for dem som vurderer om de skal starte opp en bedrift eller ikke. Støtte eller kapital fra det offentlige i en oppstartsfase er nok langt mer vesentlig enn mindre skatt på overskudd når det måtte bli aktuelt.

Siv Jensen vil holde fram som hun stevner. Dagens Næringslov har snakket med 10 økonomer som samlet gir Jensen terningkast 3,7 for revidert budsjett. Det kan hun si seg fornøyd med. Hun er nok også fornøyd med at KrF mener det kan brukes enda mer oljepenger. Det er altså noen som vil overgår Frp i oljepengebruk. Men det er bare i krisetider, presiserer Han Olav Syversen (KrF) i Klassekampen. Mon det. KrF er kjent for å ha penger til det meste. Den posisjonen har også Frp etter hvert inntatt. Venstre mener regjeringen bør bruke mindre oljepenger. Det kan se ut som om Siv Jensen har truffet planken godt.

Økende arbeidsledighet

Det er to problemer under oppseiling: Flere økonomer og opposisjonen spår at arbeidsledigheten kommer til å øke. Aps tema framover er at gitt: Regjeringens politikk virker ikke. Det andre som kan skje, er at den høye oljepengebruken fører til at krona stiger igjen. Dermed får norsk industri problemer og arbeidsledigheten vil øke. LOs sjeføkonom Stein Reegård sier han frykter dette blir resultatet av regjeringens politikk.

Den tid, den sorg, tenker Siv Jensen. Så langt har hun klart seg godt med den enkleste manøver av alle; å hente ut så pass mange milliarder fra Oljefondet at hun kan seile videre med et vedtatt budsjett – så lenge det varer.