FORSTÅR PROBLEMET, MEN: – KS var jo stort sett fornøyd med statsbudsjettet i år. Så det er litt merkelig at KS-lederen kommer med dette nå, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord.
NTB-scanpix.
– Merkelig tidspunkt
– KS var jo stort sett fornøyd med statsbudsjettet i år. Så det er litt merkelig at KS-lederen kommer med dette nå, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Fagforbundet er Norges største forbund, og organiserer 350.000 arbeidstakere – og de aller fleste av dem jobber i kommunesektoren.
– Fagforbundet har jo lenge påpekt at det har vært underfinansiering av kommunene. For eksempel når økt arbeidsledighet og lavere skatter til sjuende og siste ender i behov for mer sosialhjelp.
Hun vrir jo egentlig hele problemstillingen fra en kritikk mot statsbudsjettet til en mer strukturell debatt om prioritering
Vrir kritikken vekk fra regjeringen
Mette Nord mener at KS-leder Helgesen utmerket godt har visst at de frie midlene fra regjeringen kommer med en merkelapp som i realiteten betyr at kommunene må skjære ned på enkelte av sine tjenester. Derfor synes hun det er rart at KS-lederen stort sett er fornøyd med budsjettet som sådan, og is stedet inviterer til en «prioriteringsdebatt».
– Hun vrir jo egentlig hele problemstillingen fra en kritikk mot statsbudsjettet til en mer strukturell debatt om prioritering.
– Det vitner om hun ønsker å opprettholde en type lojalitet overfor regjeringen og eget parti, samtidig som hun vil påpeke at det ikke er nok penger, sier Mette Nord. KS-leder Gunn Marit Helgesen er tidligere fylkesordfører for Høyre i Telemark.
Les mer om KS-lederens utfordring:
- KS-leder Gunn Marit Helgesen: – Nå trenger vi en debatt om hva kommunene skal prioritere
- Regjeringens svar på KS' utfordring: – Fornye og forenkle
Handlingsrom er viktig
Men lederen i Fagforbundet ser også poenget i KS-leder Helgesen varsku.
– Kommunene har ansvar for sine innbyggere fra vugge til grav. Og dersom det blir stadig mer rettighetsfesting og føringer på bevilgningene så gjør jo det at kommunene ikke kan velge å prioritere annerledes for løse en oppgave, sier Nord.
Hun fremhever at problemstillingen åpner for flere dilemmaer.
Når reformer skjer, så kommer det gjerne midler i startfasen, men de blir aldri fullfinansiert
– Rettighetsfesting har jo gjerne kommet av at en del svake grupper har kommet dårlig ut i kommunenes prioriteringer, sier Nord.
– Øremerking og rettighetsfesting skjer ofte for å gjøre et løft på et spesifikt område. Så går bevilgningene over i rammeoverføringene senere. Slik man for eksempel så det med det såkalte barnehageløftet, sier hun.
Men Mette Nord ser også øremerking som en type «kriseløsning» kan slå feil ut. Hun tegner et eksempel ved at man i en kommune kan ha økende sosiale problemer med ungdom som faller ut av skolen eller ikke kommer i jobb. Ifølge Nord burde kommunen da strengt tatt hatt muligheten til å styrke innsatsen i skolen, og kanskje øke bevilgningene i kommunens skolebudsjett.
Det nytter ikke med skippertak gjennom et par, tre statsbudsjetter for å løse lokale problemer. Man må kunne tilby tjenester som forebygger på lang sikt, mener hun.
– Man må gi lokalpolitikerne det handlingsrommet som trengs for å løse de utfordringene man har lokalt, sier Mette Nord.
– Når reformer skjer, så kommer det gjerne midler i startfasen, men de blir aldri fullfinansiert. Og dermed blir det kamp om ressursene i kommunene. Skal rikspolitikerne gjennomføre reformer, må det følge med nok penger.
