Dreamstime.
Mer enn halvparten av oss mener situasjonen i norsk arbeidsliv er blitt verre
YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse av tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. Arbeidstakerorganisasjonen YS presenterer dette barometeret for åttende gang i 2016. Det er Arbeidsforskningsinstituttet som på oppdrag fra YS har utarbeidet arbeidslivsbarometeret gjennom å kombinere svar fra en fersk spørreundersøkelse blant 3000 arbeidstakere med nasjonale og internasjonale data om arbeidslivet.
Fortsatt greit på jobb, men verre enn før
Norske arbeidstakere har det stort sett greit på jobb. Ifølge arbeidslivsbarometeret til YS svarer 75 prosent at situasjonen for norske arbeidstakere er «svært» eller «ganske god». Men de siste par årene er andelen «generelt positive» gått ned. Denne andelen har vært stabil på 80-83 prosent i alle årene fra 2010 til 2014.
I fjorårets rapport ble resultatet påvirket av innføring av ny arbeidsmiljølov og oljeprisnedgang.
Dette endret det totale synet på arbeidslivet i mer negativ retning. Og denne negativiteten har ikke endret seg mye siden i fjor.
Fortsatt mener godt over halvparten (57 prosent) at situasjonen for norske arbeidstakere alt i alt er ganske god. Men det er like vel et mye lavere nivå enn hva man har vært vant med mellom 2010 og 2014.
Kun 18 prosent mener at situasjonen for norske arbeidstakere er svært god, det er en nedgang fra 28 prosent i perioden 2012-2014.
Og når YS spør om arbeidstakere mener situasjonen er blitt bedre eller dårligere for norske arbeidstakere det siste året, viser barometeret en tydelig negativ trend de siste to årene.
I 2013 mente kun rundt 20 prosent at situasjonen i norsk arbeidsliv var blitt dårligere. YS stilte ikke spørsmålet i 2014, men i 2015 var andelen «negative» økt til 50 prosent.
I årets barometer mener 52 prosent av arbeidstakerne at situasjonen i norsk arbeidsliv er blitt dårligere det siste året.
Mange flere negative: I 2013 mente kun rundt 20 prosent at situasjonen i norsk arbeidsliv var blitt dårligere. I årets barometer var andelen økt til 52 prosent. (Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2016). 
Fire ulike «arbeidsliv»
YS deler norsk arbeidsliv inn i fire kategorier: Lav utdanning, lav inntekt, høy utdanning og høy inntekt.
Undersøkelsen viser at arbeidstakere med lav utdanning i mindre grad er organisert i en fagforening enn arbeidstakere med høyere utdanning. Blant organiserte arbeidstakere med lav utdanning er LO dominerende, deretter kommer YS. Arbeidstakere som har høyere utdanning er organisert i et bredere spekter av hovedorganisasjoner. Unio er ganske stor både blant de høyt- og lavtlønnede med høyere utdanning. Akademikerne er godt representert blant dem med høy utdanning og høy inntekt, heter det i YS-barometeret.
Som i tidligere år er det høyere organisasjonsgrad hos kvinner enn hos menn, og organisasjonsgraden er økende med alderen. 58 prosent av arbeidstakerne under 30 år er organisert, mens blant arbeidstakere over 60, er 74 prosent organisert.
De fire «arbeidslivene»
Sik deler YS inn norsk arbeidsliv i fire ulike grupper, basert på inntekts og utdanningsnivå.
Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2016.
Fagforeningene er viktige
Som i fjor er tre av fire arbeidstakere enige i at fagforeninger er viktige for å oppnå en god lønnsutvikling, skriver YS i sitt barometer. Like mange mener at fagforeninger er viktige for å oppnå medbestemmelse på arbeidsplassen. Mange mener at uten fagforeninger ville ansattes arbeidsforhold vært mye verre enn de er, og at fagforeninger er svært viktige for ansattes jobbsikkerhet. Flertallet mener også at fagforeninger er viktige for å oppnå en rettferdig inntektsfordeling.
En av de vanligste begrunnelsene for at noen arbeidstakere velger å ikke være medlem av en fagforening er at de mener at fagforeningene er for tett koblet til politiske partier. 39 prosent er enige i denne påstanden, mens 28 prosent er uenige, viser YS-barometeret.
Fagforeningsmedlemmer mener i større grad enn uorganiserte at regjeringen har gjort en dårlig jobb.
Misnøye med regjeringen
Fra 2014 til 2015 var det en markant økning i andelen arbeidstakere som mener at regjeringens innsats for å fremme et godt arbeidsliv ikke har vært god. Det kan ha hatt med innføring av ny arbeidsmiljølov å gjøre samt økt arbeidsledighet i kjølvannet av oljeprisnedgangen, skriver YS. Men det er ikke blitt særlig mye bedre det siste året, skal vi tro YS.I år er det nesten like mange som mener at regjeringens innsats for å fremme et godt arbeidsliv ikke har vært god, men den er litt lavere enn i fjor.
Fagforeningsmedlemmer mener i større grad enn uorganiserte at regjeringen har gjort en dårlig jobb. På den annen side mener flere uorganiserte at regjeringen har gjort det som har vært mulig. Det er også flere blant de uorganiserte som mener at regjeringen har gjort en god jobb.
Synet på regjeringens innsats varierer noe, men ikke veldig mye mellom de fire arbeidslivene. Felles for arbeidslivene med lav inntekt er at hver tredje arbeidstaker ikke vet hva de synes om regjeringens innsats.
I alle «de fire arbeidslivene» mener flertallet at regjeringen har gjort en dårlig jobb.
Over halvparten av fagforeningsmedlemmene mener at regjeringen har bidratt til større utrygghet i arbeidslivet, og nesten halvparten mener regjeringen har bidratt til et økt konfliktnivå og til å svekke fagforeningenes innflytelse i arbeidslivet.
På alle områdene er de uorganiserte mer positive – eller mindre negative – alt ettersom, enn de organiserte, påpeker YS i sitt arbeidslivsbarometer.
Arbeidstakere med lav utdanning i mindre grad er organisert i en fagforening enn arbeidstakere med høyere utdanning
Vil ha lik lønn – nesten
Arbeidstakerne ønsker likhet samtidig som de ønsker mindre vektlegging av kollektive lønnsforhandlinger, viser barometeret til YS.
Undersøkelsen viser at det er et ønske om en større vektlegging av individuelle hensyn i lønnsdannelsen, men samtidig ønsker et flertall at lønnsforhandlingene i hovedsak bør foregå på sentralt nivå.
I arbeidslivet med høy utdanning og lav inntekt ønsker et klart flertall at lønnsforhandlinger skal foregå sentralt, og kun 11 prosent ønsker at lønnen skal avtales mellom den enkelte arbeidstaker og virksomheten. Denne gruppen – som har en overvekt av offentlig sektor og kvinner – er i stor grad er preget at kollektivistiske holdninger til lønnsdannelsen, påpeker YS.
På den andre siden har vi arbeidslivet med lav utdanning og høy inntekt. Her ønsker 24 prosent at lønnen skal avtales mellom den enkelte arbeidstaker og virksomheten, og 36 prosent at lønnen skal fastsettes mellom tillitsvalgte og ledelsen i virksomheten. Dette er den eneste gruppen der ønsket om lønnsfastsettelse på sentralt nivå ikke får størst oppslutning, heter det i arbeidslivsbarometeret til YS.
