– I Norge har menneskerettighetene blitt utvannet

Amnesty diskuterte menneskerettigheter i lys av anti-terrortiltak med den amerikanske varsleren Edward Snowden via video fra Moskva.

Les også: Snowden slakter nytt lovforslag om dataoverføring og personvern

Menneskerettsorganisasjonen er bekymret for den «gradvise utvanningen av enkelte menneskerettigheter, blant annet retten til privatliv og rettsikkerhet, som har foregått i Norge over flere år», skriver de på sine hjemmesider.

Amnesty oppfordrer derfor den norske regjeringen til å sette i gang en utredning for å kartlegge overvåkningen på nett.

Tidligere har Unge Venstre-politiker Andreas Økland uttalt til Dagens Perspektiv at ytringsfrihet og personvern kommer til å bli mye viktigere for arbeidslivet og fagforeningene i fremtiden.

– Alle samtalene vi har på sosiale media blir mer tilgjengelige for folk, spesielt arbeidsgiver. I fremtiden kan en se for seg at arbeidsgiver, for å bevare sitt omdømme, vil overvåke alle ansattes aktivitet på internett, sa Økland under et seminar om fremtidens arbeidsliv.

Må sikre menneskerettighetene

Amnesty ønsker en kartlegging av hvordan endringer i norsk lov og praksis siden 2001 samlet sett har påvirket vernet om privatliv, rettssikkerhet og andre menneskerettslige forhold.

De vil også undersøke domstolenes rolle i og reelle mulighet til å forhindre uforholdsmessige inngrep i enkeltpersoners rettigheter gjennom etterretningsvirksomhet.

– Dette er et unisont budskap fra landsmøtet til norske myndigheter, og vi forventer at myndighetene vil følge opp ved å ta de nødvendige grep for å sikre våre menneskerettigheter, også i den digitale tidsalder, sa styreleder Kjetil Haanes.

Menneskerettsorganisasjonen vil også kartlegge rollen av Stortingets EOS-utvalg og andre kontrollorganer og hvor vidt de faktisk fortsatt er i stand til å ivareta sin oppgave, særlig med tanke på den teknologiske utviklingen.

De setter også spørsmåltegn om tilstrekkelige lover og kontrollmekanismer er på plass for å sikre at samarbeid mellom norske og utenlandske etterretningstjenester ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd.

Anti-terror tiltak

Amnesty viser til flere eksempel der retten til privatliv og rettsikkerhet sakte men sikkert har blitt utvannet:

• Ulike straffebestemmelser knyttet til terrorisme som har blitt føyet til straffeloven, særlig bestemmelser som åpner for straffeforfølgelse knyttet til intensjoner - ikke handlinger.
• Utvidet adgang for norske etterretningstjenester til bruk av skjulte tvangsmidler.
• Kriminalisering av deltakelse og rekruttering til militæraktivitet i en væpnet konflikt i utlandet.

I august ble det lagt frem en utredning med tittelen digitalt grenseforsvar, som ble gjennomført på oppdrag av Forsvarsdepartementet.

Les også: Datatilsynet godkjenner Facebook at Work

Der anbefales det å gi etterretningstjenesten adgang til masseinnsamling av data som blir overført mellom Norge og andre land.

Dette innebærer det meste av datakommunikasjon som inkluderer brukere i Norge, inkludert kommunikasjon mellom nordmenn i Norge via servere plassert i utlandet, skriver Amnesty.

Les også: Prestasjonsmåling kan krenke personvernet

«Hvis regjeringen skulle bestemme seg for å følge anbefalingen og legge frem et lovforslag, kan det føre til ytterligere svekket personvern,» konkluderer landsmøte.

Forfølgelse basert på internettsøk

Selv om hver og én av disse og lignende tiltak kan være menneskerettslig forsvarlig innenfor statens plikt til å ivareta befolkningens sikkerhet, frykter Amnesty at de samlede tiltakene resulterer i svekket personvern, rettssikkerhet og utilstrekkelig beskyttelse av andre menneskerettigheter.

Landsmøtet er også bekymret for at et økende fokus på å oppdage, stoppe og straffeforfølge såkalte forberedende handlinger, kan gjøre det vanskelig for domstoler å foreta en reell vurdering av om det faktisk foreligger et mulig lovbrudd som vil rettferdiggjøre bruk av tvangsmidler eller straffeforfølgelse.

Les også: EUs vaktbikkje gir ny datalov stryk: – Ekskluderer ikke masseinnsamling av personlig informasjon

«Dette kan være basert på en samtale, surfing på bestemte internettsteder eller nedskriving av noen tanker på en privat datamaskin,» skriver Amnesty.

Landsmøtet er også bekymret over at norske myndigheters samarbeid med andre lands etterretningstjenester i svært liten grad blir belyst eller problematisert.

«Potensielt vil norske etterretningstjenester kunne dele all informasjon de samler inn med sine samarbeidspartnere i andre land, med svært lite kontroll over den videre bruken av informasjonen, herunder deling med øvrige parter.»