Mastersyken fortsetter

I vår ble det uteksaminert 38 413 studenter med mastergrad. Det er en økning fra 16 907 i 2000. En skulle tro det bare var grunn til jubel og glede. For er det noe politikerne har snakket høyt og varmt om de siste årene, så er det utdanning. Det kan en visst ikke få for mye av. Det kommer alltid godt med, sies det. Så en del unge bare å pøser på med akademiske grader.

I stadig flere yrker satses det på mer utdanning. Politikerne mener vi får et bedre politi, bedre sykepleie og bedre lærere om lengden på utdanningen til disse yrkesgruppene øker. Og med økt lengde blir det gjerne mer teori, ikke mer praksis.

Får ikke brukt kunnskap

For tre år siden advarte professor Linda Lai mot mastersyken. Hun hadde forsket på resultatene fra en omfattende undersøkelse som omfattet over 20.000 medarbeidere i offentlig og privat sektor. Hun konkluderte med at rundt 25–40 prosent av arbeidstagere ikke får brukt det de kan.

– Mange søker etter folk som har mastergrad til jobber de egentlig ikke trenger mastergrad i. Da sier man gjerne «men det er flott med høyere utdannelse, det tilfører oss mye». Men jo høyere utdannelse du har, jo mindre omstillingsvillig er du. Ledere gjør folk inkompetente når de krever mastergrad uten at man egentlig trenger det, sa Linda Lai. Hun advarte mot å gjøre mastergraden til det nye fagbrevet.

Vi har endt opp i en situasjon der så mange tar en høyere utdanning at en bachelor ikke lenger er nok. Overkvalifiseringssyken brer seg blant de unge.

I Klassekampen i dag slår Kristin Clemet, leder for tankesmia Agenda, et slag for fagskolen. Hun mener fagutdanningen de siste årene er blitt nedprioritert til fordel for mer teoretisk utdanning. Fordelen med fagskolene er at de tilbyr en relevant utdanning knyttet til praksisen i et yrke.

Førstelektor ved høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter, mener det er sørgelig at studenter som ikke har noe i forskningsverdenen å gjøre ikke kan få fordypet seg i praktiske problemstillinger. Hun tror ikke det er mer enn 10 prosent av studentene som egner seg til å bli gode forskere. Hun ville gjerne hatt mer tid til å drille studenter i de reelle dilemmaene som preger arbeidslivet.

«Fordelen med fagskolene er at de tilbyr en relevant utdanning knyttet til praksisen i et yrke.»

Det er ikke lett å snu utviklingen. Unge går i gang med utdanning ut fra troen på at nettopp de skal klare å skaffe seg den jobben de ønsker. Men statistikken viser nå at det slett ikke er tilfellet. Noen positive tegn er det. Ved søknadene til studieopptaket i høst har 20 prosent flere sykepleie som førstevalget. De som utdanner seg innen helsefag vil få en jobb der det er god sammenheng mellom utdannelse og praksis. Det er riktignok de som hevder at også sykepleierutdannelsen akademikeres mer enn nødvendig.

Behovet for helsepersonell vil øke sterkt i årene framover. Ikke alle unge har interesse av eller like gode forutsetninger for å studere sykepleie. Derfor bør det satses sterkere på fagutdanninger innen pleie og omsorg.

Politikerne kan gjøre noe med den situasjonen som er oppstått. De kunne redusert antall studieplasser i en del fag. Men dette bryter med idealet om at de unge fritt skal få velge utdanning ut fra interesse og ikke ut fra en presis bestilling av hva samfunnet trenger. Enda mer kontroversielt vil det være å innføre studieavgifter. I teorien er det mulig at vi i rike Norge kan betale studenter for å ta utdanninger som trengs. I praksis vil ikke dette skje i en tid hvor oljeinntektene faller.

Utfordring for et samfunn er definitivt ikke å framskaffe mest mulig høyere utdanning. Det handler om å få unge til å velge en utdannelse som kvalifiserer for yrker der det er ledige stillinger. Dernest handler det om å sørge for at unge som trer inn i yrkeslivet, har riktig kompetanse.

Akademiseringen

Den akademiseringen som har skjedd på utdanningsfronten de siste årene, har hatt negative virkninger. Studiene er i for stor grad tilpasset de studentene som har gode forutsetninger for å drive forskning. Løsningen er ikke å satse mindre på forskningsbasert undervisning, men å åpne for sterkere innsalg av praksis for studenter som har interesse i denne retningen.

Og for arbeidsgivere gjelder det å ikke se seg blind på teoretiske utdannelse, men lete etter de som har den rette kompetansen og motivasjonen for den jobben som skal gjøre. Det er ingen nødvendig sammenheng med antall studieår og mulighetene for å lykkes i en jobb.