Zuckerbergs nye eierstyring: Bevarer kontrollen - selv om han selger seg ned

Ok, Facebook tjener masse penger. Vi har fått det med oss nå. Og i den takten selskapet utvikler løsninger for publisering av innhold, kan man ikke lenger snakke om Facebook som et sosialt nettverk. Det er nå verdens største mediekonsern, og selskapets ledelse har visstnok allerede begynte å diskutere hvordan denne makten skal brukes.

I forrige uke kom det frem at flere Facebook-direktører hadde snakket om muligheten for å påvirke det amerikanske valget i president-kandidat Donald Trumps disfavør. Det er ikke mange som tviler på at Facebook har både makten og kunnskapen til å kunne gjøre nettopp det. Kanskje er det nok å vri litt på algoritmen slik at negative Trump-saker dukker opp i nyhetsstrømmen til folk litt oftere? Kanskje man kan sørge for at det litt oftere dukker opp noen bilder av Clinton med en rifle på sidene til Facebook-brukere som også er ivrige våpen-forkjempere?

Det er med den innsikten Facebook-gründer og storaksjonær Mark Zuckerberg nå strammer grepet om egen kontroll på selskapet. Samtidig med fremleggelsen av rekordresultatene i går presenterte han nye selskapsrettslige krumspring som skal sementere makten hans for evig og alltid.

A- og B-aksjer

Ikke at selskapet var i ferd med å gli ut av hendene hans. Før omleggingen kontrollerte han allerede 60 prosent av stemmene ved generalforsamling gjennom eierskap av B-aksjene i Facebook. Todelte aksjer er en styringsform som brer om seg i corporate governance-kretser. Mens de vanlige aksjene gir rett på utbytte og kan omsettes fritt, har gjerne B-aksjene ekstra stemmer ved generalforsamling og kan dermed brukes til å sikre det langsiktige eierskapet i et selskap.

Det svenske familiedynastiet Wallenberg drar for eksempel godt nytte av systemet med doble aksjer. Konsernsjef i Schibsted Rolv Erik Ryssdal innførte i 2015 en egen B-aksje for Schibstedkonsernet. 

– Dette er ment å sikre langsiktigheten og er i tråd med det alle de store selskapene i Silicon Valley, som Google, også gjør, sier han. 

Ryssdal uttalte på Næringsdepartementets eierskapskonferanse i fjor at langsiktighet må bygges inn i organisasjonen i dag. 

– Det er vanskelig å planlegge med de tradisjonelle tre- og femårsplanene man kanskje gjorde før tiden. Man trenger en robust organisasjon med en kultur som kan reagere raskt på endringer når de skjer, sa han.

Populært på kontinentet

I Europa er langsiktighet på moten. Frankrike introduserte tidligere i år Florange-loven som automatisk tildeler doble stemmeretter til de aksjonærene som sitter på eierskapet sitt i mer enn to år. I Italia har en rekke selskaper innført doble stemmeretter. Og EU-parlamentet har lagt frem forslag til endringer i aksjonærdirektivet som vil tvinge medlemsstater til å endre «en aksje, en stemme»-regelen.

Investeringsbanken UBS har gjort undersøkelser som viser at selskaper med familiebånd til grunnleggeren, og som har innført flere stemmer per aksje for henne, gjorde det bedre de siste ti årene på en rekke indikatorer. 

Et eksempel er det franske medieselskapet Vivendi som i fjor gikk over til doble stemmeretter. På vårens generalforsamling ville en amerikansk aktivistinvestor at selskapet betalte ut 15 milliarder euro til aksjonærene. Men selskapets største aksjonær, Vincent Bolloré, mente at pengene måtte gå til nødvendige omstillinger. Fra og med i år har Bolloré flere stemmer per aksje og dermed enda større kontroll over selskapet uten å kjøpe flere andeler.

Men tilbake til Zuckerberg. Den nye aksjeklassen som han presenterte i går, C-aksjer uten stemmerett, skal sikre at han bevarer kontrollen samtidig som han gir bort formuen sin til eventuelle gode saker (eller snille barn). Selskapet sier i offisielle uttalelser at det handler om å bevare Zuckerbergs langsiktige visjon.

Men er nå enevelde så lurt i det lange løp, da? Det tror ikke Financial Times som i en kommentar i dag kritiserer ordningen. Kontroll på en hånd bør ikke bli en permanent ordning, skriver avisen. Og fortsetter: Å bevare en gründers kontroll i et selskap han selv sitter med sterke interesser i, er en ting. Å la samme person kontrollere selskapet samtidig som han selger seg ned, er noe ganske annet. 

Spørsmålet er om investorene bryr seg. Så lenge Facebook ser ut til å ta over verden, er de med på reisen, med eller uten stemmerett.