PRIO-direktør Harpviken er skeptisk til utdelingen av fredsprisen 2016.
NTB scanpix
PRIO-direktøren redd for at fredsprisen kan virke mot sin hensikt
Det er ingen tvil om at president Juan Manuel Santos er en verdig vinner av Nobels fredspris, mener ekspertene.
– Men det var en litt overraskende utnevnelse, sier førsteamanuensis Leiv Marsteinstredet, Latin-Amerika-ekspert ved Universitetet i Bergen: – Særlig rett etter at flertallet sa nei til fredsavtalen i en folkeavstemming.
Det er direktør ved Institutt for fredsforskning, Kristian Berg Harpviken, enig i. I utgangspunktet holdt han aktørene i den forventede fredsavtalen i Colombia som favoritter til å vinne prisen. Men etter at folket stemte mot avtalen mandag for en uke siden, skiftet han mening.
Han mente at det både var usannsynlig og ikke ønskelig at prisen gikk dit. Det mente imidlertid ikke Kaci Kullmann Five og resten av Nobel-komiteen.
– Etter at majoriteten av folket, som om det var en liten majoritet, sa nei, trodde jeg at komiteen ikke ville synes det var ønskelig å overprøve folkeavstemningen ved å tildele en fredspris. Nå har de løst det i en viss forstand, ved å gi den til kun én av lederne - og ikke premiere opprørsbevegelsen, men jeg trodde likevel at det ville være usannsynlig, sier han.
Også UiB-professor Marsteinstredet biter seg fast ved at det kun er én av aktørene som fikk prisen.
– Man kunne ha inkludert organisasjonen for ofrene av borgerkrigen, de var også nominert, sier han.
Marsteinstredet frykter at utnevnelsen nå skal bli brukt i nasjonalistisk retorikk, særlig dersom prisen blir tolket som en overprøving av folkeavstemmingen. Harpviken drar den enda lenger:
– Jeg er redd for at en pris til Colombia nå faktisk kan være kontraproduktiv. Jeg er redd for at de som er skeptiske til en fredsavtale, og de er det mange av i Colombia, kan få enda mer vann på mølla. Risikoen er betydelig for at de opplever prisen som noe som er presset på dem utenfra, fra folk som ikke har deres beste som primærinteresse.
Styrket tro på fred
Latin-Amerika-eksperten Marsteinstredet har vært på telefonen med kontakter i Colombia, og flere mener at prisen kan bidra til at ja-siden får den vinden i ryggen som den trenger for å få på plass en endelig fredsavtale.
Han forteller at motparten i fredsforhandlingene, FARC-geriljaen, er svært upoplære i Colombia, så dersom de hadde delt prisen med Santos, ville det antagelig bidratt til å svekke mulighetene for en avtale.
– Det kan hende FARC er skuffet, men det er nesten umulig å si noe om. De jobber jo for å bli en legitim politisk organisasjon, og anerkjennelsen som kommer med Nobel-prisen kunne nok hjulpet dem med det, sier han.
Polarisert
Harpviken ser imidlertid store utfordringer for colombianerne i tiden som kommer, og legger spesielt stor vekt på to:
– Dette er et veldig politisk polarisert samfunn, og utfordringen akkurat der vi er nå er dobbel: den ene er å få fredsforhandlingene inn på et spor der FARC kanskje er villige til å ta noe mer når det gjelder straffen for sine tidligere overgrep - og samtidig overbevise de som er skeptiske til en fredsavtale om at avtalen ivaretar deres interesser. Jeg er ikke sikker på at fredsprisen bidrar konstruktivt til noen av delene, og særlig ikke til det siste.
Han mener risikoen for at utdelingen av prisen kan virke negativ på muligheten for å få oppslutning hos skeptikerne hos den Colombianske befolkning er hovedbekymringen, og at FARCs reaksjon er av mindre betydning.
– Men det er klart at det ikke nødvendigvis er et positivt signal for FARC at de ikke inkluderes gjennom en fredsavtale, så det kan nok skape noe misnøye, sier han, og viser til at geriljagruppen har brukt bortføringer, avretninger og utpressing systematisk gjennom mange tiår - og derfor «ikke er det første man tenker på i sammenheng med en fredspris.»
– Men i FARCs egen logikk er det å utelate dem når fredsprisen går til Colombia også en bevisst handling, sier Harpviken.
