Undersøkelse: Målstyring virker, men ikke alltid etter hensikten
Som i Norge har man i Danmark innført resultat- og målstyring på en rekke områder i offentlig sektor. Nå har KORA, et uavhengig institutt underlagt det danske sosial- og integreringsministeriet som gjennomfører forskning og analyser for å fremme bedre ressursanvendelse og styring i offentlig sektor, gjort en grundig analyse av 60 forskningsstudier for å avdekke om erfaringene med den danske målstyringen faktisk har vært vellykket.
– Målet med resultatbasert styring har vært å sikre at offentlige institusjoner fokuserer på sine kjerneoppgaver og leverer effektive offentlige tjenester. Men analysen vår viser at det er langt fra de gode intensjoner til hvordan man faktisk finne bedre informasjon til å styre etter. Ofte står målene og målingene i veien for selve formålet med innsatsen, sier seniorforsker Marie Østergaard i KORA i en pressemelding.
Og hovedkonklusjonen i rapporten er at denne typen styring fungerer i å skape mer effektivitet og kvalitet for brukerne. Problemet er bare det at at målstyringen ikke alltid fungerer etter hensikten. Det oppstår ofte en rekke utilsiktede effekter.
Et gjentakende problem er at det som forskerne kaller målfiksering. Man er så oppsatt på å nå målet at man ikke utfører andre viktige oppgaver som ikke er en uttalt del av en målsetning.
I KORAs analyse går det frem at det er behov for bedre mål og måleredskaper. Større bevissthet om begrensningene i resultatbasert styring og en erkjennelse av at resultatbasert styring ikke er en "one size fits all"-modell.
Rapporten viser blant annet også at det er for mange mål i dansk skole. Samtidig viser gjennomgangen at de sterke elvene i skolen er tjent med målstyring, mens det har en negativt effekt på ressurssvake elevers læring.
Målstyringen har også noen svært bekymringsverdige trekk hvis man ser lenger frem. Rapporten viser at man ofte prioriterer kortsiktige resultater over det å satse på langtidsvirkende kompetanseutvikling.
Og sist blir det slått fast en gang for alle, målstyring har en demotiverende effekt på medarbeiderne gjennom at det utvikles en byråkratisk sjekklistekultur fremfor faglig profesjonelt skjønn.
