Måling av ansattes følelser: Kan smilefjes gi bedre organisasjonskultur?

Langsiktig kartlegging av ansattes følelser på jobb kan bidra til en positiv endring av organisasjonskulturen, viser amerikansk forskning. Kartleggingen har også betenkelige sider, hevder ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med.

I USA stempler ikke alle ansatte ut på vanlig måte lenger. I stadig flere bedrifter er det siste de ansatte gjør, når de går hjem fra jobb, å registrere hvordan de føler seg – der og da. Det gjør de ved hjelp av såkalte emojis. Smilefjesene blir omhyggelig registrert og analysert over en lang periode, og skal bidra til at ledelsen får kunnskap om organisasjonens følelsemessige status. Med denne kunnskapen under beltet skal ledelsen være rustet til både å kultivere og påvirke de ansatte i riktig retning, ifølge artikkelen Manage Your Emotional Culture i Harvard Business Review.

– Etisk gråsone

Hva kan en langsiktig følelseskartlegging av ansatte lede til? Er det en gimmick, eller har det en reell verdi i forhold til faktisk å tilegne seg verdifull kunnskap til å endre organisasjonskultur? Coach, mentor og lederutvikler Jan Wiese mener de ansatte må ha lov til å verne om sitt følelsesliv.

– Underliggende – på ett eller annet nivå – vil de fleste oppleve at dette handler om enkeltmenneskenes integritet. Det handler om etikk.  Hvor mye kan en arbeidsgiver forlange å få vite om hva den enkelte føler? En medarbeider må ha lov til – med retten på sin side – å holde tilbake informasjon om sitt følelsesliv. Likevel vil de ansatte kunne oppleve et dilemma her. Det kan føre til at de vil kunne lyve eller bare rapportere helt tilfeldig. Og de har etikken på sin side, sier Wiese.  

Han påpeker at problemet er – som så ofte med målingssystemer – at feilmarginene blir for store.

– Det gjelder særlig når problemene tårner seg opp på akkurat det området man forsøker å analysere, utdyper han.

Faksimile fra NIko Niko

Forplikter seg

Forskerne Sigal Barsade og Olivia A. O’Neill, som står bak artikkelen i Harvard Business Review, skriver at forskning viser at følelser influerer ansattes forpliktelse, kreativitet, beslutningstaking, arbeidskvalitet og sannsynligheten for å bli værende i bedriften. De forteller at effektene er klare på bunnlinjen. Derfor er det viktig å kartlegge og styre folks følelser like bevisst som du forholder deg til deres tankesett.

Wiese er enig i at kunnskap om de ansattes følelser er en viktig del av ledelse.

– Følelser er en betydelig del av beslutningsapparatet, i stort og smått. Å vite mer om ansattes følelsesmessige tilstand er åpenbart en betydelig del av ledelse. Lederes EQ er et stort tema som handler om akkurat det. Engasjement gir stort sett økt produktivitet og bedre bunnlinje, sier han.

Idet du har oversikt over din organisasjons emosjonelle kultur, kan du forme den på ulike måter. Du kan konkret si hvilke følelser som vil hjelpe organisasjonen å vokse, kanalisere følelsene som folk innehar og uttrykker naturlig, og kultivere følelsene du ønsker å beholde gjennom emosjonell smitte og gjennom kraften av godt skuespill, hevder artikkelforfatterne.

Wiese er enig i at kulturen i en organisasjon kan styres gjennom en positiv forsterking av ønsket atferd.

– Jeg er enig i prinsippet. Kultur kan styres gjennom positiv forsterkning av de gode tendensene som undersøkelsene viser. Det vil fungere der man har ledere som forstår et slikt spill – det vil si at de kan samtale og være rollemodeller for ønskede verdier og riktig adferd. Man bør få med seg lederne, og helst noen av medarbeidener som er gode på relasjoner. I tillegg må man ha fortståelse av hva følelser er, og hvordan de kan endres. Først da kan kulturen ta nye retninger, sier han.

Han presiserer at det kreves mer enn HR-avdelinger med gode analyser eller en mekanistisk tilnærming.

– Noen organisasjoner har nok en type medarbeidere som lar seg styre ved hjelp av enkle betingingsmekanismer som lønn og holdningskampanjer. Men de fleste jeg kjenner til trenger flere gode ledere med emosjonell intelligens , sier han.

Ifølge Wiese er det grunnleggende problemet at ledere ofte ikke har forståelse eller mangler en radar for å identifisere kulturtrekkene.

– Software kan ikke erstatte svak ledelse. Fremfor å bruke tid på big data, vil jeg heller anbefale organisasjonene å satse på lederes empati, kulturforståelse og samtaleferdigheter, understreker han.

Følelseskultur

Ifølge forskerne Barsade og O’Neill har stadig flere amerikanske bedrifter begynt med å inkludere følelser i sine ledelsesprinsipper. Selskaper som PepsiCo, Southwest Airlines, Whole Foods Market, The Container Store og Zappos har alle inkludert «kjærlighet og omtanke» i sine company values. På samme måte har bedrifter som C&S Wholesale Grocers, Camden property Trust, Cisco Finance, Ubiquity og Vail Resorts – sammen med en rekke gründerbedrifter – listet opp ordet «moro» som avgjørende for sin suksess.