Foto

NTB Scanpix

Må gi erstatning for nedlagte atomkraftverk

Publisert: 6. desember 2016 kl 11.11
Oppdatert: 6. desember 2016 kl 11.11

Det er de store konsernene EON, RWE og svenske Vattenfall som har brakt saken inn for retten, med krav om 180 milliarder kroner i erstatning.

Statsminister Angela Merkels måtte gjøre helomvending i spørsmålet om atomkraftverk etter Fukushima-ulykken i 2011.

Helomvending

Den forrige regjeringen lovet i 2002 å stenge ned de tyske atomkraftverkene, en beslutning Merkel omgjorde da hun overtok makten tre år senere. Merkel forlenget da atomkraftverkenes levetid til 2036.

Press fra opinionen etter Fukushima-ulykken i Japan tvang Merkel til å love snarlig stengning av de åtte eldste atomkraftverkene, mens de siste ni etter planen skal fases ut innen 2022.

Kostbar lagring

Kravet om kompensasjon fra eierne av kraftverkene, er møtt med kritikk fra enkelte som påpeker at de samme selskapene fikk store statlige subsidier da kraftverkene ble bygd og satt i drift.

Selv om den tyske grunnlovsdomstolen gir selskapene rett til kompensasjon, slår en ny lov som er på trappene fast at de samme selskapene selv må ta hånd om atomavfallet fra de nedstengte kraftverkene.

Ifølge lovutkastet må EON, RWE og Vattenfall innen 2022 bidra med drøyt 210 milliarder kroner til et statlig fond som skal dekke kostnadene ved lagring av radioaktivt avfall fra kraftverkene.

 

Saken fortsetter under annonsen