Listhaug-effekten

Der Per Sandberg slapp, overtok Sylvi Listhaug med uttalelser som fikk Venstre og KrF til å reagere skarpt. Da Listhaug ved årsskiftet la fram 40 forslag til innstramninger i flyktningpolitikken, var Venstre og KrF tilbakeholdne med å uttale seg. I går vendte Venstre tommene ned for alle de 40 punktene i regjeringens forslag og ga beskjed om at de fikk begynne på nytt igjen.

Venstre har skaffet seg en gedigen fallhøyde. Det var en «Sponheimsk» selvsikkerhet over Trine Skei Grande da hun la ut om hva «lille Venstre» ville kreve av regjeringen. Venstres problem er at regjeringen vil få støtte fra Ap for de fleste av de 40 punktene. Høyre og Ap er stort sett enige i asylpolitikken. Ap innser at det må strammes inn for å hindre at det kommer for mange til Norge.

Sylvi Listhaug forstår at hun må moderere forslaget til innstramninger i flyktningpolitikken etter at flere av dem er blitt møtt med til dels sterke faglige innvendinger. Er fagfolk massivt imot, vil også Ap være imot.

Regjeringen, ikke Listhaug

Det er regjeringen, ikke Sylvi Listhaug som har lagt fram 40 forslag til innstramninger. Hadde det vært et utspill fra Listhaug Venstre hadde dømt nord og ned, hadde det gått bra. Det er betydelig verre nå Venstre tar regjeringen i skole og ber om at den gjøre leksen om igjen.

Venstre og KrF var i høst med på forliket der det heter at det skal strammes inn på mulighetene for familiegjenforening. SV-leder Audun Lysbakken forstår seg ikke på de to støttepartiene. Han sier til Klassekampen at de bare produserer krokodilletårer. Det er god dekning for å hevde at KrF og Venstre vingler. Det er SV og MDG, som ikke var med på forliket i høst, som opptrer konsekvent.

Venstres beskjed om at regjeringen får begynne på nytt, er muligens god indremedisin for partiet. Venstre spiller det samme spillet som Frp. Det gjelder å gå tøft ut og markere eget syn. For Frp gir det uttelling. Det er usikkert om Venstres velgere er like begeistret.

En naturlig konsekvens av den kraftige innstramningspakken regjeringen foreslår, er å gi opp bestrebelsene på å integrere alle som kommer

Den konflikten som nå har oppstått i den borgerlige leir, gir Ap en pusterom. De får leve mer i fred med sin egen uenighet om hvordan vi skal møte strømmen av flyktninger. Det er spetakkelet på borgerlig side som vil være i fokus de neste ukene.

I høst ble politikerne lettere sjokkskadet. Det kom 5000 flykninger over Storskog i løpet av noen uker. På rekordtid fikk regjeringen snekret ammen en ny lov som gjorde det mulig å sende hele bunten tilbake til Russland. Grensen ble i praksis stengt. I løpet av noen dager ble det slutt på flyktningstrømmen. Slik skulle det gjøres. Her var regjeringen som viste handlekraft og det politiske Norge som tok ansvar. Så skar det seg fullstendig. Russerne har ikke sagt ja til å ta imot mer enn noen hundre av de som kom over grensen, men det virker som om de vil sørge for at det ikke kommer en ny strøm av flyktninger over Storskog.

Alle land i Europa mener de har tatt imot mange nok flyktninger. Nå gjelder det å stramme inn slik at flyktningestrømmen til eget land avtar. Sverige har vært best i klassen med å leve opp til flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene. Landet gikk i høst regelrett på dørken i sine bestrebelser på å vise humanitet og åpenhet. De stengte grensene. Flyktningene har skapt store problemer for svenskene og motstanden mot å ta imot nevneverdig flere er så sterk grensene kan bli stengt framover, stikk i strid med internasjonale forpliktelser. Danmark strammer til og vurderer å opprette gedigne landsbyer for flyktninger. Tanken er at de kan være der inntil videre og at de ikke skal integreres i det danske samfunnet. Regjeringen frykter flyktningene skal velge Norge hvis grensene til Sverige er stengt og vi framstår som mindre strenge enn Danmark.

Begrense strømmen

Regjeringen har startet arbeidet med å få begrenset strømmen av flyktninger til Norge. Sylvi Listhaug har ikke sagt mye om hvordan hun vil integrere de som kommer. En naturlig konsekvens av den kraftige innstramningspakken regjeringen foreslår, er å gi opp bestrebelsene på å integrere alle som kommer. Det vil skje i praksis. Kommer det like mange flytninger til Norge i år som i fjor, vil flere titusener være henvist til et liv i passivitet på flyktningmottak i flere år. De blir en evig lang ventetid, før kan få permanent opphold og komme seg i arbeid.

For vel en uke siden foreslo YS og Virke at Nav burde få ansvar og ressurser til å få flyktninger i jobb raskt. Det er ikke måte på hva Nav skal få til. Men direktør Sigrun Vågeng kan ikke trylle fram jobber. Arbeidsledigheten øker. Flykningene kan ikke norsk – og det er så som så med utdannelsesnivået. Venstre snakker også om å få flyktninger raskt i arbeid. Det som kommer til å skje, er at de fleste av dem vil bli stående bakerst i køen av arbeidssøkere. Halvparten kan ikke regne med å få seg en jobb. Dermed blir det også så som så med integrering.