Lerø om Gerd Kristiansen: Folkets fanebærer

Som leder betraktet er Gerd Kristiansen som snytt ut av nesa på sin forgjenger Roar Flåthen. De får begge 71 poeng i Ukeavisen Ledelses Toppsjef-analyse. I tillegg scorer de nesten likt på de ulike kriteriene for godt lederskap. De varierer ikke mer en 0,5 poeng opp eller ned på noen av de ti kriteriene i analysen, med unntak av å oppnå gode resultater over tid. Her får Kristiansen 6,5 poeng, et poeng bak Flåthen. Det er ikke vanlig at ledere scorer så lavt som dette. Men så har da Kristiansen bare stått til rors i tre år, og neste år skal hun overlate plassen til en annen. Hva Kristiansen skal drive med etter den tid, er ikke kjent, men hun passer ikke til å drive dank som førtidspensjonist finansiert av mange sliteres fagforeningskontingent.

Både Roar Flåthen og Gerd Kristiansen har gått «LO-skolen»; de har begge gått gradene som tillitsvalgt fra lokalt, via regionalt til nasjonalt plan. Ingen av de to kan pynte seg med akademiske fjær. Flåthen begynte på «gølvet» i fabrikken på Kongsberg. Kristiansen er hjelpepleier. Forklaringen på at de to kommer så likt ut som ledere kan være at LO vet hva slags toppsjef de vil ha – eller at rollen som LO-sjef er så sterk at når ulike personligheter presses inn i den, så fremstår de som mer like enn de egentlig er.

Vi har i artikkelserien «Toppsjefen» også vurdert tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, i god tid før striden som førte til at hun trakk seg. Hun skilte seg ut fra de to andre ved å være skarpere i kanten og sterkere i kampen for det hun selv mente var viktigst. Valla hadde vært statsråd, og var en sterkere ideologisk leder enn Flåthen og Kristiansen.

God konfliktløser

Ingen LO-ledere vi har analysert har gjort det godt når det gjelder omstilling og nyskaping. Heller ikke Gerd Kristiansen oppnår noen høy poengsum her (6 av 10 muilge poeng). Men jobben er nå en gang å ivareta medlemmenes interesser. Man vet hva man har – norske tariffavtaler er blant verdens beste –, ikke hva man får. I LO lar man andre være pådrivere for nye grep.

Evnen til å løse konflikter er en av Kristiansens sterke sider (7,5 poeng). Det er kun en håndfull av de over 60 toppsjefer vi har vurdert i årenes løp, som får like mange poeng. Det er i alle fall ikke vanlig at de som scorer høyt på evne til konfliktløsning samtidig er flinke til å fatte beslutninger og bruke makt når det er nødvendig. Dette fikser LO-sjefen (8 poeng). Hun løper ikke rundt og sjefer, men hun kan være sjef når hun må. Hun er ikke en høyrøstet leder med markeringsbehov både i øst og vest, men hun kan si fra så det gjaller i gangene (les mediene) når det trengs. En LO-leder må kunne snakke i store bokstaver og «slå nevan» i bordet. Gerd Kristiansen er dessuten nordlending, og kan nok varte om med noen saftige og folkelige uttrykk som får en søring til å lytte, om det skulle være nødvendig.

LO-familien først

Gerd Kristiansen framstår som besjelet av den oppgaven hun har fått. Hun har ikke et dusin kjepphester på stallen. Hun er i forsvinnende liten grad ute i eget ærend. Hun er oppdragstyrt med teft for å finne løsninger som kan samle LO-familien.

Noen i LO synes hun går vel langt i opptre sammen med NHO-sjef Kristin Skogen Lund. For Kristiansen er det ikke noen motsetning mellom det å etablere gode relasjoner og å stå steinhardt på kravene. Tidligere LO-ledere, blant dem Ynge Hågensen, ble også møtte med skepsis for at de var for tett på NHO-sjefene.

Kristiansen framstår som en leder en kan stole på. Hun kan være tøff i forhandlinger, men driver verken med halvkvedede viser, fusk og fanteri eller ufordragelige finter. Gerd Kristiansen er den hun er, på godt og vondt; real, ujålete, raus og ekte. Hun er hel ved og etisk bevisst (8 poeng)

De fleste synes dessuten det er enkelt og hyggelig å ha med Gerd Kristiansen å gjøre (8 poeng). Hun er en folkets kvinne med sosial teft og god forstand på mennesker. Hun er flink i sosiale relasjoner. Det er én av de 13 kildene vi har snakket med som tegner et helt annet bilde av henne. En, som har et helt annet politisk ståsted enn Kristiansen, gir henne betydelig lavere score enn de andre på dette punktet. Slik er det ofte når profilerte ledere vurderes. Sak og person går ofte i hverandre når en skal bedømme en meningsmotstander.

Gerd Kristiansen er solid norsk gråstein, ikke pyntestein eller avansert skifer. Hun er hverdag, mer enn til bruk ved festlige anledninger. Kristiansen fenger ikke en forsamling med slående formuleringer og overraskende perspektiver. Men når hun tar Erna Solberg og hennes mannskap for seg, og nærmest lover at hun skal gå først i rekken som skal bære dem ut av regjeringskontorene neste høst, er ingen i tvil om at hun mener alvor. Hun har mobiliseringsevne.

Det er det som teller for LO-flokken.