Legger strategien for knallhard budsjettkamp

Venstre lover å foreslå et grønnere budsjett uten å bruke flere oljekroner, men gir nærmest opp å få ned en historisk høy oljepengebruk.

– Å få aksept av regjeringen til å reversere oljepengebruken er nesten umulig, konstaterer Venstre-nestleder Terje Breivik overfor NTB.

– Det er langt verre å reversere oljepengebruken i denne typen forhandlinger enn når du selv sitter på initiativet, mener han.

Partiet jobber nå med sitt alternative budsjett for 2017.

– Det er helt uaktuelt å foreslå eller godta at de nødvendige endringene i budsjettet skal skje gjennom økt oljepengebruk, sier Breivik.

Dermed må de fire borgerlige partiene finne andre løsninger enn å bruke flere oljekroner når de skal gå løs på uenigheten om budsjettforslagets klimaprofil.

Budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF starter trolig 2. november.

Ikke bærekraftig

For 2017 foreslår regjeringen nok en gang en knusende rekord i oljepengebruken. 225,6 milliarder kroner fra oljefondet skal brukes til å finansiere norske skoler, sykehus og veier og alle andre tiltak.

– Vi ligger på et nivå som ikke er i nærheten av det som regjeringens eget ekspertutvalg mener er bærekraftig, sier Breivik.

Også flere økonomer og sentralbanksjefen har tatt til orde for at oljepengene må fases saktere inn i økonomien.

– Det haster å få inn en holdning om at regjering og Storting finansierer nye, nødvendige tiltak gjennom reelle omprioriteringer og omdisponeringer, fremfor hele tiden å gjøre det lettvint med å bruke oljepenger, sier Breivik.

Svakere impuls

Av de fire borgerlige partiene har Venstre i tidligere prosesser vært mest opptatt av å begrense oljepengebruken, men likevel endt med å støtte budsjettene.

Budsjettimpulsen, et mål på hvor mye budsjettet bidrar til den økonomiske veksten, er i forslaget for 2017 på 0,4 prosent, mot 1,1 prosent i år.

Men i kroner og øre er neste års oljepengebruk 20 milliarder kroner høyere enn i år. Samtidig regner mange økonomer med at fondet kommer til å vokse langsommere grunnet svekket avkastning og lavere tilførsel av friske penger.

Grønt alternativ

KrF og Venstre legger trolig fram sine alternative budsjetter 31. oktober og 1. november. Der vil deres hovedkrav stå med fet skrift.

For Venstres del handler det først og fremst om å gjøre budsjettet grønnere. Partiet har blant annet krevd langt høyere bensin- og dieselavgifter enn det som foreslås.

– Flat CO2-avgift og reduksjon i pendlerfradraget er to ting Venstre kommer til å legge på bordet i forhandlingene, sier partileder Trine Skei Grande til Dagbladet.

I tillegg er det ventet at partiet vil jobbe mot forslaget til bompengekutt, men for utvidede avtaler for å belønne lav- og nullutslippsbiler og en ytterligere økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff.

I bytte mot økte miljøavgifter vil Venstre gi lettelser i inntektsskatten. 

KrFs krav 

Mer hjelp til voldsutsatte barn står svært høyt på KrFs liste foran budsjettforhandlingene, varsler nestleder Olaug Bollestad.

– Jeg har møtt så mange parter som roper om hjelp. Dette er ikke godt nok, sier Bollestad om regjeringens satsing.

I budsjettforslaget settes det av 176 millioner kroner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner neste år. Men Bollestad krever mer penger, mer øremerking og sterkere koordinering inn mot planen.

– Vi må styre pengene på en bedre måte. Vi må øremerke ganske mye midler til denne opptrappingsplanen, sier hun til NTB.

Konkret handler det om økte bevilgninger til barnehus, barnevern og familievern, og øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

KrF-nestleder Dagrun Eriksen forsøkte i helgen å tone ned krisepraten i forkant av forhandlingene.

– Å snakke om krise før vi i det hele tatt har fått snakket sammen, er prematurt, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen til Aftenposten.

Partiet har nå startet arbeidet med å meisle ut sine krav i forkant av budsjettforhandlingene.

– Vi hadde vårt første budsjettmøte på fredag og jobber nå med å prioritere, sier Bollestad.

Kravene vil bli presentert i partiets alternative budsjett, men mye er allerede kjent:

• Norm på to lærere i hver klasse med over 16 elever i 1.-4. trinn.
• Økt kontaktstøtte, økt bemanning i barnehagene og mer i foreldrepenger til studenter og andre unge foreldre.
• Økt minstepensjon.
• Flere tiltak mot ledighet, som sterkere økning i lærlingtilskuddet.
• Kraftigere miljø- og klimatiltak.

Felles front

Helt i KrFs ånd har regjeringen foreslått 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand og spesiell satsing på helse og utdanning i fattige land. Også KrF-kravet om redusert formuesskatt på arbeidende kapital, innfris, i tråd med skatteforliket.

Flere av partiets krav dreier seg mot styrket tidlig innsats i skoler og barnehager og tiltak rettet mot familier og eldre.

– Hvis vi ikke viderefører KrFs satsing på flere lærere for de yngste elevene, blir det i realiteten et kutt i tidlig innsats i skolen med dette budsjettet, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen.

Han leder Stortingets finanskomité og skal forhandle på vegne av KrF. Selv om KrF har mindre å utsette på regjeringens forslag til et grønt skatteskifte enn Venstre, har KrF slått fast at partiet vil stå sammen med Venstre i forhandlingene.

Samtidig pågår en prosess i KrF for å avklare hvem partiet ser for seg å samarbeide med i neste stortingsperiode. Et svar på dette spørsmålet er ventet på landsstyremøtet 3.-4. november.