Ledere bytter bort oppsigelsesvernet
At ledere bytter bort oppsigelsesvernet mot varierende etterlønnsavtaler, er en utvikling som bør diskuteres, mener Econa-sjef Tom Bolstad.
Etter at fotballtrener Per-Mathias Høgmo gikk av som landslagssjef, oppstod det en debatt om sluttavtaler og etterlønn. Høgmo hadde ikke sluttpakke, men etter at han fratrådte fikk han likevel en full årslønn på fire millioner kroner ut den opprinnelige kontraktstiden.
Mange ledere velger å inngå avtaler om sluttlønn, i bytte mot det sterke norske oppsigelsesvernet. Disse avtalene er ofte dårlige, ifølge Tom Bolstad i interesse- og arbeidslivsorganisasjonen Econa.
Siden 2003 har arbeidsmiljøloven åpnet for at toppledere kan fraskrive seg stillingsvernet, i bytte mot en avtale om etterlønn. Det innebærer at etterlønnen skal erstatte arbeidsmiljølovens regler, og forenkle arbeidsforholdet. På den måten skulle man unngå langvarige oppsigelsesproblemer.
Høgmo hadde ikke en slik avtale, men i samarbeid med Norges fotballforbund godtok han at arbeidsforholdet ble avsluttet; mot en klekkelig kompensasjon. Ikke alle ledere tenker på dette, og når dagen kommer, er kompensasjonen ofte liten. Denne utviklingen er bekymringsfull, og må diskuteres, mener Bolstad, som nylig stilte spørsmålet om det er for lett å sparke sjefen i en kronikk i Dagens Perspektiv.
Vi har et sterkt stillingsvern i Norge, og dette må ikke lederne kaste på båten for knapper og glansbilder.
Der trakk han frem Høgmo-eksempelet, og lovendringen fra 2003, som viser til etterlønn på ett til to år. Det Bolstad bekymrer seg for, er at denne utviklingen nå også har spredd seg til mindre bedrifter og til daglige ledere som ikke har den forhandlingsposisjonen eller lønnen som lovgiverne opprinnelig så for seg. I praksis har mange av disse lederne en kort etterlønnsperiode eller en normal oppsigelsestid på tre måneder. Lederne gir dermed bort oppsigelsesvernet sitt, i bytte for en mager etterlønn. Det er ingen grense for hvor dårlig etterlønnsavtale som kan inngås. Samtidig sier man fra seg alle rettigheter til dialog og begrunnelse i forbindelse med en oppsigelse.
– Bekymringsfullt
Denne utviklingen bør få kandidater som vurderer en stilling som daglig leder til å tenke nøye over hvilken kompensasjon man eventuelt får for å si fra seg oppsigelsesvernet, mener Bolstad.
– Vi ser at ledere i mindre firmaer ikke er bevisste på dette problemet når de inngår arbeidsavtalene sine. De bør ikke godta en slik kontrakt, uten skikkelig godtgjørelse, sier han.
Han forteller at Econas advokater har fått god kjennskap til problematikken, og at det nå går mye tid til veiledning av ledere i mindre bedrifter. Econa er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, med 21.000 medlemmer. Mange av dem er ledere.
– Disse lederne tenker ikke alltid over denne delen av kontrakten. Én av grunnene til dette er at de mangler kunnskap. Vi har et sterkt stillingsvern i Norge, og dette må ikke lederne kaste på båten for knapper og glansbilder, sier Bolstad.
Han legger til at ferske ledere av og til kan la seg blinde av goder de blir tilbudt i sine avtaler ved kontraktsinngåelse, og at disse – kombinert med sluttavtalene – kan virke forlokkende.
– Bør vurdere lovjustering
Bolstad peker også på at arbeidstakere generelt har en høyere terskel for å bli sagt opp under sykdom, mens dette ikke gjelder toppledere som har sagt fra seg oppsigelsesvernet.
– Vi ser eksempler på at daglig ledere i småbedrifter blir sykmeldte og deretter presentert for en oppsigelse fra styret, mens de ligger i sykesenga. Det er ingen dialog eller begrunnelse – bare beskjed om at styret har bestemt seg for å finne en annen til jobben, sier han.
Det er noe lettvint over å kaste sjefen, enten det er en fotballtrener eller en daglig leder, samtidig som det er lett å forstå at det er vanskelig for en bedrift å håndtere lederspørsmålet når den øverste lederen ikke fungerer godt, påpeker Bolstad. Derfor mener han det er på tide å vurdere om dagens lovgivning bør justeres.
– Det er på tide å se på om dagens lovgivning burde justeres. Det kunne for eksempel tenkes at det ble stilt minstekrav til lengden på etterlønnsavtalen. Eller så kunne det være et minstekrav til dialog i prosessen. Man kunne også tenke seg at det ble utarbeidet spesielle betingelser i forbindelse med en sykmelding, utdyper han.
Aldersproblematikken bør også diskuteres, mener Bolstad. Det er vanskeligere for en toppleder i 60-årene å komme i lederposisjon igjen enn det er for en yngre leder. Avtalene om etterlønn tar ikke hensyn til om en oppsigelse rammer en leder som er tett opptil pensjonsalder eller ikke.
– Mange av avtalene tar heller ikke hensyn til hvor lenge lederen har arbeidet i virksomheten, sier han.
– Vær varsom
Som godt betalt toppleder bør man være ekstra forsiktig med vilkårene i slike avtaler. Departementet la i lovarbeidene til grunn at disse problemstillingene ville bli reflektert gjennom avtalepraksis. Ifølge Bolstad har ikke denne praksisen slått til.
– Vår erfaring er dessverre at dette ikke har skjedd. Du må være ekstra varsom med vilkårene i slike avtaler, sier han.
Han råder alle ledere som vurderer en stilling som daglig leder å tenke nøye igjennom hvilken kompensasjon man eventuelt får for å si fra seg oppsigelsesvernet.