Lasse Ruud i Intellisearch: Budbringeren

Intellisearch var teknisk konkurs. Kreditorene hamret på døren, og gjeldssanering utgjorde en stor del av hverdagen for selskapets nye leder, Lasse Ruud.

Året var 2008, og selskapet hadde svidd av 50 millioner kroner. Fokuset ble umiddelbart rettet mot opprydding av økonomien, produksjon av teknologien som selskapet hadde lovet sine kunder samt oppsigelser av ansatte.

– Jeg har alltid sett på meg selv som en kollegial leder, men nå besto hverdagen blant annet av å sitte i Forliksrådet med de ansatte. Det gjorde meg tøffere, fordi jeg hadde et så sterkt fokus på å redde selskapet. Det var likevel svært tøft personlig, og det preget familielivet mitt i flere år. Det var rett og slett ikke mulig å la jobben ligge, sier Ruud.

I store deler av sitt gründerliv hadde han hatt en samarbeidspartner. Nå sto han alene på toppen, med et enormt ansvar. Ruud stilte seg spørsmålet om det var dette han ønsket å drive med. Situasjonen gjorde ham bare innbitt og besluttsom. Han skulle lykkes.

– Snuoperasjonen i Intellisearch har gjort meg til en bedre leder, spesielt i forhold til selvstendighet og tøffhet. Ikke minst har jeg blitt en bedre leder for meg selv, utdyper han.

Av 40 ansatte måtte han si opp 15. I stabiliseringsprosessen etterpå måtte han si opp enda flere medarbeidere.

Oppkjøp

For å forstå denne historien må vi gå tilbake i tid – til 2003. Da startet Lasse Ruud bedriften Questpoint sammen med sin mangeårige partner Shazad Rana. I 2007 møtte gründerne Intellisearch-sjef Harald Hjellum. Møtet førte til at Intellisearch kjøpte Questpoint, som skulle fortsette å drive virksomheten videre under eget navn.

Ruud fant raskt ut at alt ikke var som det burde være med det nye morselskapet.

– Etter en stund følte jeg at det var noe med økonomien i Intellisearch som ikke stemte, og begynte å stille spørsmål. Det vi hadde fått presentert var rett og slett ikke riktig, kundefordringene var ikke korrekte og prosjektene som skulle utføres for kundene var ikke mulige å gjennomføre, forteller han.

Etter å ha tatt opp disse problemene ble Ruud bedt om å rydde opp, og ble administrerende direktør i 2008. Det tok et år å få skuta over vann. Det tok ytterligere et år før bedriften var tilnærmelsesvis på skinner igjen.

– Vi synliggjorde de ulike fasene for de ansatte. Jobbene måtte sikres, de eksisterende måtte kundene og utviklingen av den nye teknologien vi hadde lovet kundene måtte sluttføres. Da dette var på plass kunne vi konsentrere oss om nye kunder, forklarer han.

– Ikke den tøffeste i gata

For 43 år siden flyttet en 4 år gammel Lasse Ruud og familien hans fra Oslo til Moelv i Ringsaker kommune i Hedmark. Der vokste han opp i landlige omgivelser, og ble værende til Forsvaret hadde bruk for hans tjenester. Hans besteforeldre på morssiden var flyktninger fra Tsjekkia, og rømte da krigen brøt ut, via Sverige. Farssiden er fra Grua-området. Ruud beskriver Moelv som et koselig sted, der han hadde gode oppvekstvilkår.

– Det var et lite sted med et senter mellom Mjøsa og Sjursjøen. Vi hadde forholdsvis kort vei til Lillehammer og Hamar i ungdomstiden. Der var fint å vokse opp – i hjertet av Mjøsa, sier han.

Ruud var glad i skolen, og merket tidlig en dragning mot økonomiske fag. Teknologiinteressen kunne også spores svært tidlig, forteller han:

– Jeg fant igjen en gammel skolestil fra barneskolen, der vi hadde skrevet ned hva vi ønsket å bli som voksne. Der sto det «jeg skal bli systemanalytiker», ler han.

Ruud var den i gjengen som likte å dra i gang ting. Han bodde litt unna de andre i vennegjengen, og lærte seg tidlig å koordinere og å gjøre avtaler. Hustelefon og telefonkiosken ble hyppig brukt for å få samlet gjengen.

– Jeg var ikke den tøffeste gutten i gata, men jeg var veldig sosial. Slik jeg husker det, dro vi ut tidlige om morgenen og lekte i skogen til sent på ettermiddagen. Det var andre tider, og vi bygget hytter, badet alene og hadde stor frihet, forteller han.

Den store vennegjengen på mellom 15 og 20 personer begynte tidlig å gå ut og ha det moro i ungdomstiden. Da gikk ferden ofte inn til Lillehammer eller Hamar.

Store forandringer

Som mange andre som har valgt en vei inn i teknologien, hadde Lasse Ruud en interesse for å skru fra hverandre ting, for så å prøve å sette dem sammen igjen. Det var en lærerik øvelse, selv om han ikke alltid fikk det til.

På ungdomsskolen banket kanskje det kommende gründerhjertet litt ekstra for business da han vurderte Handel og kontorlinjen på videregående skole. Likevel landet han på samfunnsøkonomi. Interessen for økonomi hadde vært der en stund, og han valgte å følge den.

– Overgangen til videregående skole var brå for meg, og jeg merket at jeg ikke tok alle fag på strak arm lenger. Jeg var en litt forsiktig fyr, sier han.

Dette skulle imidlertid endre seg. Ruud valgte å ta et år som utvekslingsstudent i USA.. Etter kort tid i Detroit befant han seg på scenen i New York foran 700 tilskuere. Oppgaven hans var å presentere Norge.

– Det ble stadig flere lignende utfordringer der borte. Det vokste jeg på, og jeg fikk stadig mer erfaring. Det var virkelig nødvendig for meg å dra avgårde – det skjønte jeg raskt. Jeg husker at jeg ringte hjem til foreldrene mine og fortalte at det hadde skjedd en stor forandring, utdyper han.

Etter å ha fullført videregående i Norge, meldte Ruud seg på sersjantutdanning i Forsvaret. Han ønsket å gjøre mer enn den tradisjonelle førstegangstjenesten. Før den såkalte helvetesuka skulle gjennomføres fikk han imidlertid gode nyheter.

– Jeg fikk beskjed om å tre av før helvetesuka, siden jeg hadde fått jobb på datakontoret. Jeg ble så glad for denne jobben at jeg valgte å fullføre uka likevel, smiler han.

På datakontoret programmerte han sambandsløsninger – en erfaring som senere skulle bli gull verdt i forhold til andre sivile jobber. Med studier gjennomført på Datahøyskolen sto han nå godt rustet for arbeidslivet innen sin bransje.

Sin første ordentlige it-jobb fant han på Gjøvik, delvis gjennom bekjente. Bedriften Norsk datainform hadde programmert elektroniske bibler.

– Det var i utgangspunktet et grafisk firma med to ansatte. Jeg kom inn som it-ansvarlig, og jobbet med programvare og salg. Etter hvert ble firmaet slukt av statsaksjeselskapet Vinnix, der problemer oppsto.

– Jeg fikk et nært innblikk i sløsing av en annen verden. Det ble brukt enorme summer på mye rart. Kassetter ble kastet ut fra fjerde etasje, for å se om de tålte påkjenningene. Dette handlet om en tidlig internettvariant. Vi var imponerte, men reagerte samtidig på pengebruken, forteller han.

Winix, der tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes var involvert, ble etter en tid kjørt til konkursens rand, og en politisk oppvask fulgte.

Oslo og Rana

Etter dette pakket Ruud kofferten og dro til Oslo. Der begynte han i Computas Ekspertsystemer, samlokalisert med Det norske veritas. Dette var et akademisk selskap, der det florerte av kollegaer med doktorgrader. Det var her han møtte den kjente it-gründeren Shazad Rana for første gang.

– Jeg og en jeg ikke hadde møtt skulle lage en demo for Pål Steigan (tidligere norsk politiker i AKP/RV/R, red.anm.). En langhåret og uformelt kledd mann med Stavanger-dialekt satt og ventet på meg i resepsjonen. Vi jobbet hardt med prosjektet i flere uker, men prosjektet ble aldri realisert. Det var likevel en lærerik opplevelse, sier han.

Ruud var 1,5 år i Computas. Etter hvert begynte han i WinHelp sammen med Rana. De jobbet med å snu prosjekter fra operastivsystemet DOS til Windows. Shazad Rana hadde et enormt nettverk. Spennende tider ventet.

– Vi startet Windows utviklerforum. Etter hvert hadde vi 500 medlemmer. Vi hadde ansvaret for alle utviklerseminarene til Microsoft og Windows 95. Jeg husker at vi fyllte hele Oslo Plaza. Økonomien var meget god, og vi ble talerøret for Microsoft. WinHelp vokste til 50 ansatte, før det etter fem års virksomhet ble solgt i 1998, foreller han.

Samarbeidet med Rana skulle vise seg å være begynnelsen på et livslangt vennskap. En utradisjonell jobb ble et ordentlig firma, som igjen ga gode penger i kassa ved salget.

Samme år møtte han it-gründeren Bente Sollid. Det ledet til et samarbeid, og Ruud startet dermed i bedriften Digital hverdag. Etter hvert ble bedriften solgt til New Media Science, og deretter slukt av Cell Network. Da dot.com-krasjet kom, hadde Ruud allerede sørget for å få solgt ut sine aksjer, som han spesielt hadde bedt om å få kjøpe utenom kontrakten da han ble ansatt. Det skulle vise seg å være en smart beslutning.

Utover 2000-tallet jobbet Ruud i InformIT, som etter hvert ble formet til selskapet Tarantell. Her ble det utviklet e-handelsløsninger. Etter dette var han i CapGemini og Divine, med ansvaret for salg og oppbygging av sistnevnte selskap.

Å finne middelveien

Den faglige delen av lederjobbene Lasse Ruud har hatt handler mye om å forstå teknologien, og å være hands-on.

– Jeg har måttet ha evnen til å være nok til stede for å kunne treffe gode beslutninger. Med en gang jeg forsto dette, ble jeg en sterkere leder, sier han.

Mantraet hans er å ha et ryddig forhold til økonomi. Først nøkternhet og møysommelig het, deretter kan man nyte fruktene av arbeidet.

– Jeg har alltid hatt en god forståelse for økonomi, poengterer han.

Ruud tror hans medarbeidere vil beskrive ham som tett på det som skjer, en sterk stemme, ikke overstyrende og en leder som tar med folk på råd og gir rom for innspill.

– Jeg er kollegial, og gjemmer meg ikke bort på kontoret. Jeg håper de vil beskrive meg som dedikert, sier han.

Han jobber kontinuerlig med å bli bedre på å løfte takhøyden i bedriften.

– Jeg søker hele tiden middelveien mellom vekst og nøkternhet, forklarer han.

Nettopp nøkternheten, som preger ham, kan være hemmende, mener Ruud.

– Ved å være litt tøffere vil man også komme et skritt videre, sier han.

Ruud beskriver den røde tråden i karrieren sin som et ønske om å gi nyttig informasjon til en bruker. Arbeidet hans har alltid handlet om å gjøre informasjon letter tilgjengelig for andre.

I dag kan blant andre Stortinget nyte godt av løsninger han har vært med på å utvikle. Intellisearch har nemlig utviklet et nytt og moderne intranett og samhandlingsverktøy på Løvebakken, slik at de folkevalgte letter kan finne relevant informasjon samt gjenbruke denne informasjonen.