Foto

NTB Scanpix

Lakselus og rømt oppdrettsfisk truer mest

Publisert: 26. april 2016 kl 10.26
Oppdatert: 26. april 2016 kl 10.26
Lakselus og rømt fisk utgjør fremdeles de største miljøutfordringene ved oppdrett.

Det er hovedkonklusjonen i en oppdatert risikovurdering som Havforskningsinstituttet har gjort av norsk fiskeoppdrett. Vurderingen inkluderer ny kunnskap og nye data.

– Funnene bekrefter det som er sagt før: Lakselus og rømt oppdrettsfisk utgjør fremdeles de største risikofaktorene, og dermed problemene, ved oppdrett, sier forskningsgruppeleder Bjørn Olav Kvamme ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Særlig sjøauren risikerer en betydelig påvirkning av lakselus. En stor del av bestandene av sjøørret og -røye var moderat til høyt påvirket av lakselus i 2015, men også villaksen er påvirket i noen områder med mye oppdrett.

Sommertopp

Havforskningsinstituttet har beregnet detaljert smittepress for hele landet fra våren til tidlig høst, og utover sommeren øker smittepresset betydelig langs hele norskekysten. Når og i hvilken grad dette slår inn, avhenger mye av temperatur i vannet og værforhold. Det er derfor ikke enkelt å sammenligne ett år med et annet.

Det overordnede bildet er likevel at det er en generell økning i smittepress på den utvandrende smolten i 2015 sammenlignet med i 2014 i enkelte områder.

– Vi trenger betydelig økt kunnskap om økosystemene rundt oppdrettsaktiviteten for å kunne vurdere risiko ved interaksjon. Vi må også ha ytterligere overvåking og forskning på de ulike risikofaktorene. Særlig må vi finne ut mer om følgene for livet på havbunnen, sier Kvamme.

Avveining

Det er myndighetene som vil ha rapporten, som råd om overordnede problemstillinger knyttet til smittespredning, genetisk påvirkning, lagring av næringssalter og organisk belastning og fiskevelferd. Kvamme understreker at instituttet kun har levert en risikovurdering:

– Det er forvaltningens oppgave å ta seg av risikohåndteringen. Det vil alltid være et visst fotavtrykk rundt et oppdrettsanlegg, spørsmålet er hvor stort område en skal vurdere, og hvilke grenser man skal sette. Det er mange avveininger som skal tas.

Det ser også ut til at dagens produksjonsnivåer ikke er et problem for enkelte risikofaktorer:

– Det gjelder i dag eutrofiering [tilføring av næringssalter fra oppdrettsanlegg til økosystemene rundt, red anm.] og den organiske belastningen på havbunnen under oppdrettsanleggene der strømforholdene er gode. De fleste, 90 prosent, holder seg innenfor miljømålene vi har nå, sier Kvamme.

 

Saken fortsetter under annonsen